Skogen kan gå tapt til stort datasenter
Sarpsborg kommune planlegger å bygge et stort datasenter på Hasle som kan komme rett ved der Arnulf Eliseussen bor. Han frykter hva utbyggingen vil si for nabolagsmarka.
– Vi går! sier Arnulf Eliseussen.
Vi følger Eliseussen og de seks hundene hans oppover en liten gate muret inne av hekker som så vidt skjuler store hus og hager. Sola skinner og fuglene kvitrer.
Plutselig hører man grus under skoene og hekken gir vei for store grantrær. Vi skal ikke gå mye lengre før grusveien har blitt til en ordentlig skogsti med knudrete røtter og granbar. Man kan høre bekken sildre og når man trekker inn pusten fylles nesen av gran.
Mellom spasering og hyppige spørsmål og svar begynner Eliseussen å bli anpusten. Turene i marka betyr mye. Han er uførepensjonist med helseplager og holder på med oppdrett av hunder.
– Jeg bruker jo marka, om ikke daglig, så mange ganger i uka. Da er jeg en time eller to oppe her og går. Å komme seg ut er den beste medisinen, både for tobeinte og firbeinte, sier Eliseussen.
Men nå er markas fremtid usikker.
– Som et slag i magen
I Sarpsborg planlegger kommunen i samarbeid med Østfold Energi for å bygge et stor datasenter på Hasle i marka rett ved der Eliseussen bor.
– Det var akkurat som et slag i magen. Det var ikke til å tro at marka vår skal bli ødelagt, sier han.
Hege Hornnæs er virksomhetsleder i Sarpsborg kommune og forteller at de etter mye fokus på nasjonalt nivå, begynte i 2017 å se på muligheten for datasenter i Østfold.
– Da var hovedfokuset på de attributtene som et datasenter trenger. Det er plass, strøm, kjølevann og nærhet til nødvendig infrastruktur. Da kom man fram til at Hasle var ett av områdene som egner seg.
Påvirket av NRK-artikkel
– Kommunen har brukt lang tid på å få de rette dokumentene i stand. Mens vi arbeidet kom NRK-saken Norge i rødt, hvitt og grått. Det har gjort at politikerne våre har fokusert mer på naturverdier. Nå legger man også mye mer vekt på vern av myr, noe det finnes en del av innenfor planområdet.
Etter at politikerne velger ut hvilken plan de vil ha, kommer saken ut på offentlig ettersyn. Da kan naboene, innbyggerne, lokale lag, organisasjoner og regionale myndigheter komme med innspill.
Hornnæs forteller at hensynet til naboene er en viktig del av planarbeidet. De er klar over at etableringen av et datasenter vil medføre negative konsekvenser for naboene.
– Sånn planen er lagt opp må man erstatte stier man tar, men for folk som har blitt glad i akkurat den løypa er ikke det bra nok. Det vet vi. Men hvis man går videre med dette, så har man tatt denne konklusjonen i et større samfunnsmessig perspektiv, sier Hornnæs og fortsetter:
– Det vi gjør er å forberede en sak og prøve å få fram alle sider ved den saken, så politikerne har et godt grunnlag å fatte beslutningen på. Det er de som bestemmer til slutt.
Eliseussen føler at kommunen ikke tar nok hensyn til de som bor på Hasle.
– Jeg tror mange med meg, føler på en slags maktesløshet.
I skogen går vi forbi starten av et stor myrområde som heter Sauemyra, og han forteller om hvordan myr og skog er viktig, både for det lokale økosystemet og naturlig karbonlagring.
– Det føles som et overgrep, både mot oss som bor her og naturen som vi er så glad i. Det virker som at kommunen har skylapper på seg.
– Digitalt forbruk har også fotspor
Peter Lacoere forsker på bærekraftig arealbruk ved Universitetet HOGENT i Belgia, han forteller om lignende tilfeller med datasentre andre steder i Europa.
– Vi er alle forbrukere av internett og KI. Men digitalt forbruk har også fotspor, dette er resultatet, sier Lacore.
Forskeren kjenner best til saker i Nederland, der har det vært snakk om å bygge datasenter på dyrkbar jord. I motsetning til i Sarpsborg hvor man nå utreder et skogsområde.
– Mange datasenter har dukket opp i Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Nederland. Det er snakk om land som har tilgang til billig strøm og kjølingsvann.
Lacoere forklarer at det er det som er spesielt med datasentere. Det eneste som har noe å si for hvor man kan bygge dem er plass og tilgang til nødvendig infrastruktur.
– Det er lettere for et selskap å kjøpe billig land som brukes til jordbruk eller urørt land, istedenfor å rehabilitere eller ombygge områder som allerede er utviklet, sier Lacoere.
Han forklarer at verdien av lokale økosystemer sjelden er med i prosjektbegrunnelsene. Derfor bygger man ut de «grønne» områdene.
– Det er alltid billigere å bygge nytt enn å rehabilitere. Hvis kommunen ikke jobber mot dette, ender prosjekter som dette opp i skogen.
Hornnæs i Sarpsborg kommune forteller at de ikke har noen allerede utbygde områder som er store nok til å brukes til et datasenter.
– Da vi så på alternativer på hvor vi kunne legge datasenteret, så vi bare etter elementer som var positive for et datasenter. Man så ikke nok på andre hensyn som geoteknikk, naturverdier, nærhet til drikkevann. Hvis dette ikke gjøres, kan statsforvalteren stanse arbeidet, sier hun.
I Nederland har utbygging av flere store datasentere ført til motstand fra befolkningen, lokale styresmakter og frivillige organisasjoner. Nå er det strenge restriksjoner på å bygge nye datasentre i Nederland, spesielt i området rundt Amsterdam.
Ønsker å skape varig verdi for Sarpsborg-samfunnet
– Vi har et av Nordens sterkeste nettpunkter på Hasle i Sarpsborg, sier Morten Karlsen, direktør for industrielle eierskap og rammevilkår i Østfold Energi.
– Foreløpig er det et veldig stort planområde på 2000 dekar som utredes. Området er så stort for at man skal finne ut hvor i dette området datasenteret kan passe. Det blir jo selvfølgelig avhengig av hvilken aktør man velger. Den endelige bruken blir kanskje 300-400 dekar.
Karlsen understreker at de enda er tidlig i prosessen og at det ikke er snakk om at det skal bygges et datasenter i neste uke, men at denne prosessen vil ta flere år.
– I den prosessen så vil man også kartlegge om fordelene for storsamfunnet og Sarpsborg kommune er større enn ulempene som en datasenteretablering vil påføre.
Ved å se til andre datasentre i samme størrelse i Norge anslår han at senteret vil gi 200-300 arbeidsplasser i ordinær driftsfase.
Karlsen forteller at et senter kan måtte bruke halvannet til to prosent av Norges etterspørsel, likevel ser han ikke på det som et problem for lokalbefolkninga.
– Det er ikke noen tvil om at datasentere i denne størrelsen er kraftkrevende næringer. Det er ikke sånn at Østfold har et eget kraftmarked, ikke engang Norge har det, men det er et nordisk kraftmarked man kobler seg inn på.
– Det er det som er det verste
Eliseussen har stor forståelse for at man trenger datasenter, men skjønner ikke hvorfor det skal bygges så nært de som bor på Hasle.
– Det har så mange konsekvenser, og det er så omfattende og inngripende for oss å få det så tett innpå oss, sier Eliseussen mens han ser ned i bakken.
– Det er det som er det verste, fortsetter han før han og sitt trofaste turfølge tusler videre på den kjente turveien.
