Frihetens pris
Et økende antall av den globale arbeidsstyrken jobber som selvstendig næringsdrivende med apper som arbeidsgivere. Fleksibilitet og frihet, mener selskapene. Uforutsigbarhet og svekkede rettigheter, mener kritikerne.
— Jeg kan bare sveipe på telefonen og være så mye på jobb jeg vil.
Sondre Bjørkelund svever gjennom Oslos gater på sykkelsetet. Den lyseblå sekken er umiskjennelig.
Flere ganger i uka jobber han som kurer for matleverandørtjenesten Wolt.
Samtidig tar han oppdrag for konkurrenten Foodora.
Sondre er ikke ansatt i noen av disse selskapene, men er selvstendig næringsdrivende, nærmere bestemt oppdragstaker, i en voksende global plattformøkonomi.
Plattformøkonomi er en måte å organisere arbeid på der digitale apper kobler kunder og folk som utfører jobber, som for eksempel matlevering eller transport. Appen fungerer som en mellommann som fordeler oppdrag og betaling. Mange som jobber slik er ikke fast ansatt, men tar enkeltoppdrag når de vil. Det gir fleksibilitet, men også mindre sikkerhet og færre rettigheter enn i vanlige jobber.
Denne våren pågår det en prinsipiell konflikt mellom Fellesforbundet og Wolt om hva slags arbeidsliv Sondre og andre budpartnere egentlig har.
I april i fjor saksøkte tre sykkelbud i Wolt sin oppdragsgiver og vant i tingretten. Wolt anket saken og vant i lagmannsretten.
Det påtrengende spørsmålet var om budene var å regne som faste ansatte eller ikke.
Lagmannsretten konkluderte med at budene er å regne som oppdragstakere og har dermed ikke krav på fast ansettelse. Dermed havner budene utenfor flere rettigheter i arbeidsmiljøloven.
Arbeidsmiljøloven gir rettigheter som fast ansettelse, sykelønn, feriepenger og vern mot oppsigelse. Loven gjelder i hovedsak arbeidstakere, ikke selvstendige oppdragstakere i plattformøkonomien. De faller derfor ofte utenfor disse rettighetene.
Nå er saken anket videre til høyesterett. Utfallet av saken vil bli viktig for Wolt sin arbeidsmodell, sier kommunikasjonssjef i Wolt, Christian Kamhaug.
— Fagforeningene har i mange år påstått at vi driver ulovlig. Denne dommen viser at vi ikke gjør det. Hvis høyesterett tar anken og kommer til en annen konklusjon enn lagmannsretten må vi se på hvordan vi kan tilpasse vår modell for å passe inn i norsk arbeidsliv og arbeidsrett.
Sterkere sammen
På det LO kaller "Folkets hjørne" kan besøkende lære om den norske arbeiderbevegelsen, blant annet gjennom et spill der man simulerer en hverdag som fabrikkarbeider på en fyrstikkfabrikk på slutten av 1800-tallet.
— Vi står sterkere sammen enn hver for oss, sier ungdomsrådgiver i LO, Sindre Hornnes.
Hornnes beskriver arbeidsmodellen til aktører som Wolt og Foodora som et skjevt maktforhold der budene jobber på selskapenes premisser.
— Godkjenner du ikke appenes vilkår får du ikke ta oppdrag. Det er en modell der man ikke har en reell styring over eget oppdragsforhold.
Dette er til forskjell fra andre oppdragstakere, som for eksempel artister, som i større grad setter egne vilkår for oppdragsforholdet.
— Vårt utgangspunkt er at plattformøkonomien ikke endrer hvem som er arbeidstaker og arbeidsgiver.
Fleksibel og underbetalt
Gevinsten i fleksibilitet kommer med en kostnad i rettigheter. Som oppdragstaker får man frihet, men ikke rett til verken sykelønn eller feriepenger.
Sondre sier han opplever full frihet med Wolt - noe han opplever frihet som fantastisk og viktig i eget liv.
Samtidig er det flere ting han savner:
— Jeg håper det kan komme på plass en tariffavtale med basis grunnlønn som gir respekt til budene som gjør jobben. Vi er underbetalt. Nå sist søndag hadde jeg 59 kroner i snitt per levering. Det er brutto.
Pressesjef i Wolt, Christian Kamhaug, sier at de skal betale såpass bra at budene har lyst til å jobbe for dem.
— Vi pleier å si at timelønnen til Wolt skal ligge omtrent på nivå med annet ufaglært arbeid i restaurantbransjen.
Kamhaug sier at han ikke har noen konkrete lønnstall å dele, men sier at modellen baserer seg på leveringsavstander, og at i motsetning til konkurrenter som har egne klassifiseringer, altså interne "ratinger" som gir bedre oppdrag, operer Wolt med et prinsipp om at den som er nærmest og har best egnet kjøretøy får oppdraget.
Kundeservice i Ungarn
Plattformøkonomien i Norge stopper ikke ved landegrensene. Lars Halvard Skryseth-Hultgren jobber i kundeservice for Foodora. Han behandler saker for det norske markedet, men jobber fra et kontor i Budapest.
Etter Lars var ferdig på folkehøyskole ønsket han å jobbe i utlandet. Han opprettet en profil på nettstedet Nordic Jobs Worldwide. Dagen etter ble han ringt opp med et jobbtilbud for Foodora i Ungarn.
— Ungarsk byråkrati og papirarbeid er ikke å anbefale, sier Lars, men forteller at han trives godt i jobben.
Lars får betalt i ungarsk forint, og er på alle mulige måter ansatt i Ungarn, men likevel er det norske kunder, restauranter og bud han har kontakt med. Sammen med sine ansatte håndterer de en rekke ulike problemer. Alt fra problemer med bestillinger til ulykker.
Sondre forteller at han har opplevd å være i ulykke med Foodora uten å få hjelp.
— Jeg sendte inn skadeskjema, og fikk ikke høre noe annet enn at saken var løst, og fikk ingen hjelp.
Lars forklarer et system som er delt inn i nivåer. På kontorene i Norge behandles henvendelser fra kunder, restauranter eller bud gjennom en livechat. Dette er såkalt nivå 1.
Løses ikke problemene på nivå 1 går de videre til Lars sin avdeling i Ungarn, som kalles for nivå 2.
— Vi har en egen nettside med artikler for ulike problemer vi bruker internt. Det er ikke alltid de er like bra, men de hjelper litt.
På spørsmål om hvordan Sondre opplever å ikke få kontakt med oppdragsgiver, sier han følgende:
— Det gjør at man kjøper en ny hjelm og passer bedre på hodet. Jeg skulle ønske man kunne jobbe som bud for noe lokalt, og ikke et stort internasjonalt firma, som - unnskyld uttrykket - gir litt faen i de som gjør jobben.
Stanser hos fagforeningene
Sondre er en av få bud som er organisert i en fagforening. Det var hans svigermor som anbefalte han å bli organisert.
— Jeg tror ikke det kommer til å hjelpe spesielt mye.
Han sier det er vanskelig å samle budene. De fleste som er ute har fokus på å jobbe. Det finnes ingen naturlig møteplass for budene.
— Jeg opplever at veldig mange har dette som første jobb. Mange kjenner nok ikke til norsk arbeidsrett.
Kamhaug sier at det er få av budene som er organisert. De siste tallene han så var under 100 hos Wolt sin største konkurrent. Han mener prosessen stanser hos fagforeningene.
— Vi har snakket med fagforeningene for å se om man kan få til en kollektivavtale for selvstendige, men svaret er at folk skal være ansatt, da kan de få tariffavtale, hvis ikke er det ikke noe å diskutere.