Alna på innvandrertoppen

Aldri før har det vært en høyere arbeids- og familieinnvandring til Norge i følge en fersk rapport utgitt av Statistisk sentralbyrå. 48.000 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i fjor, og mange av dem bosatte seg i bydel Alna i Oslo.


Det er en kald og frisk høstluft som blåser igjennom Haugerud i Alna. I løpet av natten har det kommet rim på bilene som står parkert utenfor de massive blokkene. Bydelen har nå den største andelen av ikke-vestlige innvandrere i hele Oslo – og hele Norge. Ingen kommuner har så mange innvandrere som bydelen Alna. Det bor med andre ord flere innvandrere i Alna enn i Bergen og Trondheim.

 

Kan være problematisk                                                                                                                                                                                                              Innbyggerne i bydelen er glad i mangfoldet, men mener at det kan være problematisk hvis det oppstår områder i Oslo eller andre steder i landet hvor det blir en konsentrasjon av en bestemt gruppe.

– Jeg tror at integreringen ville gått litt bedre hvis det var litt mer spredt mellom folkeslagene, sier Jan Tore Arnseth (51).

Ved Haugerud i Alna bader blokkene, rekkehusene og eneboligene i en nydelig varm høstsol. Jan Tore Arnseth er ute for å gå tur og priser seg lykkelig over det strålende været. Han har bodd på Haugerud i godt over ti år og trives godt. 

– Jeg syns det er et fint mangfold i bydelen, men det kan være litt forkjært hvis det blir en veldig  stor overvekt av en gruppe mennesker i ett område.

 

Skeptisk til skille
Statistisk Sentralbyrå publiserte i slutten av september en ny rapport som viser at det aldri før har innvandret så mange som i 2008. I rapporten kommer det frem at 48.000 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge for første gang.

Både arbeids- og familieinnvandringen er større enn noen gang. Siden 2005 har antallet med nye landsmenn til Norge nesten doblet seg, og i Oslo er det en økning i antall innvandrere som bosetter seg. I bydel Alna er 38 prosent av innbyggerne innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn, og rundt halvparten av barn og unge har bakgrunn fra ikke-vestlige land.

Bydelsutvalgets leder i Alna, Knut Røli, er godt fornøyd med hvordan integreringen går, men er skeptisk til at det blir et så kraftig skille mellom øst og vest i Oslo.

– Det kan bli et problem hvis vi ikke tar tak i det i tide. Jeg mener vi burde hatt et mye mer distansert bosetningsmønster her i Oslo, men hvordan vi skal få til det har jeg ikke noen oppskrift på.


Hjelper ikke bydelene
Alna er en pulserende bydel med rundt 45.000 innbyggere. På Haugerud er det parkområder, lekeapparater og et stille miljø. Perfekt for en barnefamilie. Fuglekvitter og barnelek er det eneste å høre i området en tidlig mandag morgen. 

Røli mener at grunnen til at integreringen går bra er fordi de har hatt så stort fokus på barnehagene.

– Vi har nå klart å få 98 prosent av barnene inn i barnehagene og tilbyr norskkurs til både barn og foreldre. Integreringen skjer på mange ulike områder som for eksempel hos idrettslagene.

Bydelen prøver å hjelpe til, men det er også et økonomisk spørsmål:

– Oslo kommune hjelper ikke de bydelene som har mange innvandrere noe mer enn de andre bydelen, sier han med et lite sukk.


Lønner seg
Knut Røli forteller at de har sett at mange som kom til Norge for første gang bosatte seg på Grünerløkka, men som nå har flyttet til Alna fordi de har fått bedre råd.

– Når de får bedre råd flytter mange til større leiligheter på Furuset. Vi ser at det er store variasjoner i hvordan fordelingen av innvandrere er i bydelen. På for eksempel Furuset er det en mye høyere andel innvandrere enn i andre deler av bydelen vår.

Hatice Calimli (36) tror også at økonomien er en stor grunn til at mange flytter til Alna.

– Folk som flytter hit har kanskje dårligere råd enn de som bor på vestkanten. Det lønner seg å flytte hit for de med mange unger, sier hun og trekker jakken godt igjen.
 

Calimli er opprinnelig fra Tyrkia og har bodd i området siden ungdomsskolen. Det er tydelig at hun fryser i det kalde høstværet og er godt innpakket i jakke, skjerf og votter.

– Det er alltid en balansegang og kommer det en overvekt av en gruppe til et sted så blir det en konsentrasjon. Jeg ønsker ikke at det skal bli en getto slik det for eksempel er i Danmark og Sverige, sier hun. Hun forteller om da hun bodde i Danmark der det var bestemte deler av byen hvor det kun bodde innvandrere. Andre steder bodde det kun dansker.


– Her i Norge har man greid å unngå dette og det håper jeg vi klarer å videreføre. Det var et så stort klasseskille mellom folkeslagene at jeg fikk helt vondt inni meg. Jeg håper det ikke blir slik i Alna, sier Calimi.