For lav takhøyde

 

–  Kom inn, kom inn, sier Ellen Schiøtz og åpner døra.

Klokken er ti over åtte. Småtrøtte Amelie på halvannet år blir båret inn over dørstokken i Lille Huseby vei 13 på Ullern. Litt sjenert står Amelie og gnir søvnen ut av øynene. En time senere leveres jevnaldrende Ida. De to begynner umiddelbart å leke sammen.

– Jeg har bare snille barn, smiler dagmamma Ellen Schiøtz.

 

Hjemmeværende
Det hele startet da Schiøtz selv fødte sitt andre barn i 1969. De kommende årene valgte hun å være hjemmeværende mor, og passet samtidig flere av venner og bekjentes barn. I 1977 begynte datteren på skolen, og Schiøtz sluttet dermed også som dagmamma. Men det tok ikke lang tid før hun savnet barna.

– Jeg fortalte en venninne at jeg savnet småtrollene noe så inderlig. Det var på en onsdag. Svigerinnen hennes ringte meg dagen etterpå og lurte på om jeg kunne begynne på mandagen, humrer Schiøtz.

Deretter har karriere blitt lagt på hylla, for det var dagmamma Schiøtz ville være.

 

Ikke barnehage                                                                                                                                                                                                                                        Ellen Schiøtz hadde over en lengre periode seks barn i huset, men som dagmamma har man kun lov til å passe maksimum tre barn av gangen. Det ble hun ikke klar over før i 2006. Hun valgte derfor å søke om å få starte familiebarnehage, men det skulle vise seg at det var lettere sagt enn gjort.

Svein Hjelmtveit, fra Ullern kommune, og leder for Senter for familiebarnehager Anne Grete Davidsen kom på befaring. Men verken de eller lekerommet i kjelleren hadde takhøyden som trengtes. Det endte med avslag på søknaden.

– Her er det helt klart ikke høyt nok under taket, sier Schiøtz ironisk mens hun peker på taket i lekerommet som er 207 centimeter fra kjellergulvet.

I forskriftene heter det at det ikke er anbefalt å ha en takhøyde på under 220 centimeter. I kommunens befaringsrapport ble det også henvist til at hun oppbevarte malingspann og verktøy tilgjengelig for barna.

– Jeg skulle likt å se barna klare å åpne et av de malingsspannene, sier Schiøtz oppgitt, og forteller at hun kun passer barn som er mellom ett og tre år gamle.

 

Ga seg ikke
Til tross for avslag ga ikke Schiøtz seg. Hun sendte inn en ny søknad der hun sa seg villig til å ikke bruke kjelleren, men kun første og andre etasje av huset. Nok en gang fikk hun avslag på søknaden sin, men denne gangen var det svevestøv, eksos og bilbråk som førte til avslag. Bakhagen er nemlig ungenes lekeplass, men den ligger rett ved den tett trafikkerte ring 3 der det passerer 50 000 biler per døgn.

Christine Oppegaard i Helse- og velferdsetaten i Oslo var med på å analysere luftkvaliteten for bydel Ullern. Hun og Svein Hjelmtveit kom frem til at det ikke var forsvarlig å drive barnhagevirksomhet i Lille Huseby vei 13.

– Det var det som ble konklusjonen, sier hun.

 

Tror ikke på tallene
I avslaget fra bydelen sto det: «Det er rimelig å anta at forurensningsnivået på utearealene til Lille Huseby vei 13, er sammenlignbart med det som måles på Smestad målestasjon».

Schiøtz mener dette at ikke stemmer, ettersom målerstasjonen står nærmere ring 3, og den er høyere over bakken i forhold til utearealet der barna oppholder seg.

Svein Hjelmtveit er på sin side ikke like overbevist.

– Det som er felles er at begge er lokalisert tett inntil veien. Så det blir en finvurdering om avstanden skal gi noe utslag, sier han.

Christina Oppegaard forklarer at det faktisk er slik Hjelmtveit skisserer, men at det er komplisert spørsmål.

– Svevestøvet og eksosen blander seg med luften, forteller hun.

Hun legger også til at både været, og tid på døgnet, påvirker mengden luftforurensning.

– Været gjør at målertallene varierer veldig. Dette er også en veinær målestasjon så man vil få rushtidtopper, forklarer hun. Hun utdyper at forurensningen blir liggende om lag en time.

– Men har man stabilt vær, vil det være luftforurensning hele dagen, sier hun.

Schiøtz kan fortelle at de dagene det er høy luftforurensning, finner de andre steder å være.

– Hvis det er advarsler for forurensninger i området, bruker vi enten å gå til Smestaddammen eller så kjører vi til Bogstad, forteller hun. Svein Hjelmtveit er enig i at dette kan være deler av en løsning.

– Det kan være greit at man gjør dette på de dagene det varsles, men det er ikke dermed sagt at det er god nok grunn til å innvilge godkjenning av barnehagen, forklarer han.

I avslaget ble det også påpekt at det var for høyt desibelnivå i bakhagen, i forhold til det som er reglementert for barnehager. Schiøtz synes at det blir tåpelig, hvis man tar i betraktningen at hun kun har noen få barn, som vil veie opp for det eventuelle bilbråket.

– Dessuten har vi utetid mellom klokken halv tolv og halv to i vinterhalvåret. Det vil si at vi er ute på den tiden av dagen da støybelastningen er minst, sier hun og understreker at målingene baserer seg på gjennomsnittstall.

 

Tre års kamp

Ungene i Lille Huseby vei 13 har akkurat startet ettermiddagsluren sin. Det er nå tre år siden Ellen Schiøtz sendte inn sin første søknad. I slutten av september anket hun for tredje gang.

– Jeg får nok avslag, antar Schiøtz.

Svein Hjelmtveit vil ikke forskutere resultatet av hennes klage.
 

Schiøtz føler seg urettferdig behandlet ettersom det tidligere har vært familiebarnehage like i nærhet.

– Da er det nok en familiebarnehage som kom før min tid, så jeg kan ikke uttale meg om den saken, sier Hjelmtveit.

Hun skjønner heller ikke bydelens vurderinger når de selv ikke klarer å innfri full barnehagedekning.

– Gjennom mine førti år som dagmamma har det aldri vært noen skader på barna. Jeg har måtte takke nei til flere barn i høst, kan hun informere om.

Svein Hjelmtveit er enig i at det vil være hensiktsmessig med flere familiebarnehager:

– Men på den andre siden må de da være forsvarlig, sier han avslutningsvis.