– Media skjønner ikke hvem som bestemmer

Hans Geelmuyden sier det er trist at media ikke forstår grunnlaget for politiske beslutninger.

– De skjønner ikke hvem som trekker i trådene og hvem som tjener på hva, sier Geelmuyden til Journalen.

Han ser mer skjult makt i Norge i dag enn det han har sett tidligere i sin 20-årige fartstid. Med skjult makt mener Geelmuyden det maktspillet som utspiller seg bak lukkede dører. Han hevder at media står utenfor denne makta.

Tirsdag arrangerte Polyteknisk forening plenumsmøte med temaet den skjulte makten på Håndverkeren i Oslo. Her kom hovedforeleser Hans Geelmuyden, partner og seniorrådgiver i PR-selskapet Geelmuyden. Kise kom med sterk mediakritikk.

Han oppfordret media til å melde seg ut av underholdningsbransjen, og heller fylle rollen sin som en tenkende, fjerde statsmakt. 

– Media klarer ikke forklare leserne hva som egentlig skjer i kulissene, hevder Geelmuyden.

– Hvorfor klarer de ikke det?

– Her kommer vi til mitt ankepunkt: Kunnskapsforvaltningen i norske redaksjoner er svak!

Bagateller

Elin Ørjasæter er selv journalist. Hun var en av kommentatorene på møtet, og på langt vei enig med Geelmuyden i hans kritikk. 

– Hvor er media? spør Ørjasæter ut i salen.

Hun var med i TV2-programmet Tabloid om krisen i NAV, og bruker det som eksempel.

– I programmet satt ei jente som følte seg urettferdig behandlet av NAV. Resten av programmet handlet om hvorvidt saksbehandleren hadde krenket henne, og ikke om at vi har et system som holder på å bryte sammen, poengterer hun.

Ørjasæter undrer hvorfor pressen kommer til kort i slike saker.

Hun drar fram forklaringen om partipressen som ble til konsernpressen, og mener det ennå ikke er gått opp for journalistene at deres jobb er blitt å sørge for at mediabedriften tjener penger. Ideologi er byttet ut med en selgbar moral.

– På et eller annet bakrom sitter det maktpersoner og ler av at folk lar seg hypnotisere av pressens ulovlige brygger, sier advokat Ingjald Ørbeck Sørheim i sin kommentar på møtet.

– Man avkler ikke makta ved å bruke pekefingeren, mener Sørheim.

Flytte makt

Professor ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, mener makt ikke kan være lik.

– Makt er per definisjon ulik. Det er den dårlige nyheten, annonserer Aarebrot.

– Den gode nyheten er at makta kan flyttes, og det er journalistene for lite oppmerksomme på.

Karl Fredrik Tangen, høgskolelektor ved Markedshøgskolen, sier seg enig med Aarebrot.

– Det blir for mye oppmerksomhet rundt personlig spill, og for lite rundt det som flytter makt, sier Tangen til Journalen.

Han drar fram navnesaken i StatoilHydro som eksempel:

– Det er lettere for media å diskutere om selskapet skal hete Hydro eller StatoilHydro, enn å skrive om privatisering, og hva det gjør med samfunnet. 

Kommentere kommentatoren

Men Tangen er også uenig i store deler av kritikken. Han blir ofte kontaktet av journalister som bruker ham som kilde, og mener bestemt at mange av de mest kunnskapsrike menneskene han kjenner er journalister.

– Med den kunnskapen som fins totalt blant norske journalister er det fullt mulig å forstå norsk politikk, sier Tangen.

Det som bekymrer ham mer er at flere av de virkelig gode journalistene med politisk innsyn blir sittende å kommentere hverandre, i stedet for å jobbe ute i felten.

Elin Ørjasæter skriver selv kommentarer i E24. Hun mener Tangen peker på noe sentralt, og at han har et godt poeng.

– Det kan virke som om det er en tiltagende sport å kommentere hverandre. Det er vi som blir sittende å holde samtalen i gang, og vi kan jo stille spørsmål ved hvor samfunnsnyttig det er, undrer Ørjasæter.

Pengemangel

Tangen påpeker at kommentarer er en billigere form for journalistikk en gravende journalistikk. Han gir mediebedriftenes dårlige økonomi en del av skylden for mangel på dyptgående, kritisk journalistikk som kan avdekke og flytte makt.

– Problemet er at det er vanskelig å få ressurser, mener Tangen, noe professor Guri Hjeltnes ved BI er enig.

Hjeltnes var i mange år leder av Skup-juryen, og delte ut prisen som veier tungt innen norsk journalistikk. Hun er ikke i tvil om at det finnes utmerkede journalister som bedriver seriøs og avslørende journalistikk. Men hun er begymret for framtida.

– Vi vet ikke hvor det bærer, forteller Hjeltnes tilskuerne i salen.