Press mot pels
De siste månedene har det pågått en debatt omkring dyrevelferd etter at Nettverk for dyrs frihet avdekket grove forhold på mange norske pelsfarmer. Dyrerettighetsorganisasjonen NOAH er først fornøyd når alle bur er tomme.
Klokken er 17.00 onsdag 14. oktober og det er to uker til NOAHs årlige fakkeltog mot pels. Norges største dyrerettighetsorganisasjon holder dugnad i sitt hovedkontor i Osterhausgate 12 i Oslo. Lukten av gamle publikasjoner lever her sammen med støvet og fjorårets demonstrasjonsplakater. I løpet av kvelden skal de 200 plakatene gjøres om til 2009-standard, fra farget kopipapir til høyglansplakater. Denne jobben skal utføres av et dusin frivillige dyrerettighetsforkjempere.
Dugnadsånd
Stemningen rundt bordet i NOAHs lokaler løsner. Praktikant Heidi tilbyr de frivillige te mens aktivistkoordinator Thomas Hvål Olsen, NOAH-leder Siri Martinsen og pelsUT-koordinator Elisabeth informerer. Det siste året har vært et bra år i avviklingen av pelsdyrnæringa internasjonalt, opplyser Elisabeth. Både Danmark, Nederland og sist nå Irland har forbudt pelsoppdrett det siste året.
– Enhver reduksjon er hjertelig velkommen. Men Norge er en sinke, vi henger langt etter. Vi er ikke fornøyde før alle bur står tomme! De om lag 500 farmene i Norge får ca. 50 millioner i subsidier hvert år, fortsetter Elisabeth.
– 330. Det er 330 pelsfarmer i Norge i dag, korrigerer Siri.
– Å, så få nå? sier Elisabeth
Det nikkes rundt bordet. Alle er enige: lidelsen må ta slutt for disse dyrene. De fleste rundt bordet er vegetarianere, og nå er de klare for å gjøre en innsats for dyrene ved å delta på dugnad. Arbeidende hender fyller rommet med lyd; det klippes, limes, stiftes, teipes. De ansatte passer på at alle har noe å gjøre.
– Trenger noen mer papp? Spør Elisabeth.
Ikke overrasket
Det har vært mye oppstyr om pelsdyrernæringen i år, men Elisabeth tør bare så vidt å håpe på at det vil dukke opp flere i årets fakkeltog enn tidligere. I fjor var det nesten 1500 som stilte opp i Oslo.
– Det kan hende det kommer flere i år, men folk glemmer så fort. Man blir engasjert der og da, men så…, sier hun.
På spørsmål om hva hun mener om bildene som har versert i media de siste månedene, rister hun svakt på hodet og legger armene i kors:
– Det er ingen overraskelse for meg. Men det er synd hvis fokuset blir ”rever med tre ben”; rever med fire ben har det ikke noe bedre. Reven hører ikke hjemme i bur – det er umulig med et levelig liv i de burene.
Større satsning på dyrevelferd
Mediedebatten omkring kritikkverdige forhold i pelsdyrnæringa har tvunget myndighetene til å atter en gang vurdere pelsdyrnæringas fremtid. Foreløpig er det ingen planer om avvikling, slik vi ser i mange andre europeiske land, men tilsynet skal skjerpes. 1. januar trer en ny dyrevelferdslov i kraft og den vil| gi Mattilsynet bedre sanksjonsmidler og lovfester at dyr har egenverdi som noe av det nye. Verken Siri eller Elisabeth tror denne loven vil bedre forholdene:
– Dette med at dyr har egenverdi er noe NOAH har ansett som viktig lenge, så sånn sett er det fint at det er med i loven. Men det vil ikke bedre dyrenes forhold. Alle kan være enige i dette fordi ingen legger noe i begrepet, sier Elisabeth, og fortsetter:
– Når det gjelder dette med økte midler til Mattilsynet, så hjelper ikke det. Mattilsynet er for nært knyttet næringsinteresser til å ivareta dyrenes velferd.
Viktig innsats
200 gamle plakater er i ferd med å bli 200 nye plakater. Kopimaskinen kjører ut bunker med aktivistmaterieale på gule ark. Dyrene til dyrefotograf Per Maning ser ned på dugnadsarbeiderne.
– Dette er skikkelig juleverksted, altså, sier aktivistkoordinator Thomas og deler ut løpesedler til alle.
Praktikant Heidi stikker armene inn i kåpa med fuskepelsdetaljer og forsvinner ut av den blå døra. Flere synes å mene at de har gjort et godt stykke arbeid og tar sin sorti. De ansatte takker for innsatsen og ber alle huske å møte opp på fakkeltoget på Youngstorget fredag 30. oktober. Det skal bli ekstra spesielt i år: forhåpentligvis skal flere stortingspolitikere holde appell utenfor Stortinget, får vi vite. Klokken 19.40 er det bare noen få ivrige sjeler igjen i det materialtunge lokalet. Noen samvittigheter har nok blitt litt lettere i løpet av kvelden.
– De fleste tilbakemeldingene vi får på disse dugnadene er at det er sosialt og gøy. For mange er det viktig å føle at man gjør noe for dyrene, sier Elisabeth og skotter inn i naborommet der tre av de fremmøtte fortsatt engasjerer seg med papp og stift.
Fakkeltoget mot pels er utsatt til januar 2010. Dato er ennå ikke fastsatt.