Finanskrise gir integreringskrise
Det pressede arbeidsmarkedet tærer mest på innvandrere.
Vil innvandrere rammes hardere av finanskrisen enn andre grupper, og hvilke konsekvenser vil det få for integreringsarbeidet? Dette er problemstillingen bak ”Integreringskart 2009 – Integrering i økonomiske nedgangstider”, som ble lansert av statsråd Audun Lysbakken (SV) i dag.
Integreringskart er en årlig publikasjon fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om et særlig aktuelt tema. Bakgrunnen for årets problemstilling er den globale finanskrisen. Forskere og eksperter belyser hvilken betydning finanskrisen kan få for innvandrere i Norge, og om mulige konsekvenser for integreringsarbeidet.
Arbeidsinnvandrere annerkjennes
Audun Lysbakken innledet med å si at det viktigste målet fremover er å få en debatt inkludering og integrering basert på kunnskap fremfor myter og fordommer. Han mener tallene ssb presenterte tidligere denne uken, om nordmenns holdning til innvandrere, viser at folk anerkjenner innvandreres bidrag i arbeidslivet:
– Det viser at flertallet er positive til innvandrere, i motsetning til det synet som gjerne blir trukket frem i debatter.
Les også: Vi vil ha innvandrere, men bare når vi trenger det
Lysbakken la vekt på at allerede utsatte grupper er de som er mest utsatt i nedgangstider, og han mener at store deler av Norge kommer til å merke krisen lenge.
– Finanskrisen er kanskje over på Aker brygge, men i andre deler av samfunnet er det nå konsekvensen av krisen merkes, sa han ironisk.
Kvinner utenfor arbeidsmarkedet
Mange innvandrerkvinner står utenfor arbeidsmarkedet, og økonomisk nedgangstid gjør det trolig enda vanskeligere for denne gruppen å komme inn på arbeidmarkedet. Dette var et av hovedpoengene da Osmund Kaldheim, direktør for IMDi, presenterte integreringskartet. Og det å få kvinner i arbeid er et av regjeringens satsingsområder når det gjelder integrering.
– Det er viktig når det gjelder velferds-, likestillings- og inkluderingspolitikk. Arbeid har en veldig viktig integreringsbetydning, sa Audun Lysbakken.
Han påpekte at høy sysselsetting og økt verdiskaping danner grunnlag for velferdssamfunnet. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet, og er med på å motvirke fattigdom og å utjevne sosiale forskjeller.
Én inntekt
Innvandrere er sterkt overrepresentert blant fattige og familier som forsørges av én inntekt. Hele 70 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn lever i familier med to inntekter, mens tilsvarende tall for barn av innvandrere er 24 prosent.
Familier blir hardt rammet om hovedforsørgeren mister jobben. Enda verre er det om eneste forsørger mister jobben. Dermed kan en mulig konsekvens av finanskrisen være økte forskjeller mellom innvandrere og resten av befolkningen.
Osmund Kaldheim, direktør for IMDi, mener det gir lite presisjon å snakke om innvandrere som én gruppe. Foto: Maria Solem
Resultatene av rapporten viser at arbeidsledigheten har økt mer blant innvandrere enn i resten av befolkningen. Men Osmund Kaldheim påpekte at det er en klar forskjell på hvordan det påvirker innvandrergrupper ulikt.
– Det gir lite presisjon å snakke om innvandrere som én gruppe. Utfordringen er å finne treffsikre arbeidsmarkedstiltak, sa han.
Søkelyset havner ofte på de mest aktuelle gruppene fremfor de som har størst behov. Eksempelvis trakk han frem de polske bygningsarbeiderne som opplever økt arbeidsledighet nå. De har fått mye oppmerksomhet i media, sammenlignet med andre innvandrergrupper. Særlig gjelder dette innvandrere med afrikansk bakgrunn som lenge har vært den gruppen med høyest ledighet og fortsatt opplever sterk økning i ledighet.
Vil være i Norge
Norge er fortsatt attraktivt for arbeidsinnvandrere, selv om det har vært en nedgang i arbeidsinnvandringen det siste året. Og på tross av at ledigheten har økt mer blant innvandrere enn i resten av befolkningen, ønsker flertallet av arbeidsinnvandrere å bli i Norge.
– Halvparten av de som har mistet jobben i Norge anser muligheten for å finne ny jobb i Norge som gode. Åtte av ti tror det vil være lettere å finne jobb i Norge enn i hjemlandet eller andre land de neste årene, sa Osmund Kaldheim.
Når utdanning ikke lønner seg
En av de viktigste målsettingene for integreringspolitikken er sysselsetting og varig tilknytning til arbeidslivet. Ifølge integreringskartet er en viktig utfordring å hindre arbeidsledighet og varig utstøtelse fra arbeidsmarkedet, men også å hindre sosial dumping og utnytting av utenlandsk arbeidskraft.
Overkvalifisering er et problem mange med innvandrerbakgrunn opplever. Kaldheim trekker frem eksempler fra rapporten som viser at mange får jobber som ikke tilsvarer utdanningen de har tatt:
– Utdanning lønner seg. Men for mange viser det seg at dette ikke er sant. Da svikter fundamentet for integrering.
Han sier videre at det er behov for et enhetlig system for registrering av innvandreres medbrakte utdanning.
Nye spørsmål
Rapporten har gitt svar på problemstillingen, men reist mange nye spørsmål. IMDi ser positivt på det og mener dette gir grunnlag for videre forskning.
– Vi har mange hypoteser på hvorfor vi har de resultatene vi har, men vi mangler svar. Nå vet vi hva vi ikke vet, avsluttet Osmund Kaldheim