Mener nei-siden har kapret Arbeiderpartiets sjel

I snart 50 år har Arbeiderpartiet vært splittet i EU-saken. I forkant av folkeavstemningen i 1994 tilspisset kampen seg. Det foregikk en intens maktkamp mellom partiets EU-tilhengere (ja-siden) og partiets EU-motstandere (nei-siden). En kamp som endte i et braknederlag for daværende statsminister og ihuga EU-tilhenger Gro Harlem Brundtland.

Kjell-Erik Nordenson Kallset, historiker og nyhetssjef i Dagsavisen, har gått bak partiets EU-kampkulisser. Han gir nå ut boken "Makta midt i mot. Kampen om EU og Arbeiderpartiets sjel".

– Nei-sidens viktigste seier siden folkeavstemningen i 1994 var at Arbeiderpartiet fikk til det rødgrønne prosjektet. Dermed måtte partiet gå lengre mot venstre. Nei-siden i partiet står derfor sterkere nå enn den gjorde før. Den har blitt en større del av sjela til Ap enn det ja-siden er, sier forfatteren.

Han forteller at han har skrevet boken først og fremst fordi dette er et tema som det har blitt skrevet lite om tidligere.

Nostalgisk møte

På en pressekonferanse i Justisens nostalgiske lokaler sitter Nordenson Kallset bak et podie. I regi av forlaget Manifest har han, Paal Frisvold (leder av Europabevegelsen), Heming Olaussen (leder av Nei til EU), og Hallvard Bakke (tidligere leder av Sosialdemokrater mot EU (SME)) samlet seg til boklansering og debatt. For ganske nøyaktig 15 år siden, den 28. november 1994, var det i denne brune cafeen at seiersherrene (EU-motstanderne) lot dagen bli lang etter at resultatet av den norske folkeavstemningen om EU-medlemskap ble klart.

– Jeg prøver ikke her å reise en ny EU-debatt, men snarere å sette fokus på den kampen som ble ført innad i Arbeiderpartiet i 1994. Kanskje vil nei-siden også kunne lære noe av den før neste EU-kamp, slik at de vil kunne forberede seg enda bedre enn de gjorde før 1972 og 1994, sier forfatter Kallset.

Nei-siden vil ha kamp

I boken skriver Kallset at EU-motstanderne allerede har begynt å forberede seg:

"Nei-sida i arbeiderrørsla har i åra etter EU-kampen bygd beredskap for ein omkamp om EU. Før den neste EU-kampen er nei-sida langt bedre førebudd enn før den førre EU-kampen (...)."

Tradisjonelt sett har det vært nei-siden i Norge som har ønsket å forhindre ny, norsk kamprunde rundt EU-spørsmålet. Nå påpeker Kallset at det faktisk er deler av nei-siden som ønsker en ny forberedende EU-debatt.

– Jeg forstår nå at det er ja-siden i Arbeiderpartiet som først og fremst ikke ønsker en ny kamp på nåværende tidspunkt. De vil heller vente til tiden er moden, når folket heller i retning av et ja, sier Kallset.

Fra podiet legger han til følgende:

– Tanken på å tape en ny EU-kamp er for ja-fraksjonen i Arbeiderpartiet verre enn å stå utenfor EU.

Tvinne tommeltotter

Det er imidlertid ikke en samlet ja-side som prøver å unngå en ny EU-debatt.

– La politikerne sitte i mørket og tvinne tommeltotter. Vi skal gå ut og få folk til å forstå hvor viktig EU-saken er, sier leder av Europabevegelsen, Paal Frisvold.

– Som Siv Jensen så riktig sa det: EU er en ikke-sak i dag. Derfor er det så viktig for oss å spørre: Hvordan kan vi løfte EU-saken opp? Europabevegelsen har gått på sparebluss lenge, men nå begynner ja-siden å organisere seg, sier han.