Sjonglering er bra for hjernen

Det er høyt under taket hjemme hos Daniel Ramberg på Fagerborg. Det må det være, for han er nemlig i full gang med å lære seg å sjonglere. Tre fargede skinnballer hopper opp og ned i hendene hans. Det dirrer i kaffetrakteren. Den grønne ballen deiser i gulvet.

– Det er veldig greit å koble av med sjonglering, smiler Ramberg og skjenker seg en kopp kaffe. Han fortsetter: – I stedet for å kjede meg, føler jeg i hvert fall at jeg gjør noe nyttig.

At Ramberg gjør noe nyttig, har han helt rett i. En undersøkelse i regi av forskere ved University of Oxford i England viser nemlig at sjonglering er bra for hjernen.

Sjonglering gir fremgang

Forskning.no forteller at undersøkelsen, som tidligere i høst ble publisert i tidskriftet Nature Neuroscience, ble foretatt blant 48 unge og ikke-sjonglerende personer i alderen 18 til 33 år. De gjennomgikk alle en MR-skanning av hjernen, før halvparten ble sendt på et seks uker langt sjongleringskurs.

Etter endt kurs viste en ny hjerneskanning at all treningen hadde gjort mer enn å lære dem å sjonglere med tre baller; MR-bildene viste at de områdene av hjernen som bearbeider bevegelser og synsinntrykk fungerte bedre.

Ramberg blir ikke overrasket når han får høre om resultatet av undersøkelsen.

– Sjonglering er en veldig takknemlig aktivitet. Man ser fremgang med en gang, spesielt når det gjelder koordinasjon og det å være årvåken, sier han.

Kan hjelpe slagpasienter

Selve forskningsprosjektet ble iverksatt for å måle hjerneaktiviteten under innlæring.

– Det er viktig å forsøke å forstå hvordan hjernen endrer seg når man lærer, sier et av medlemmene i forskerteamet, Jan Scholz, i følge forskning.no: – Det kan til syvende og sist fortelle oss hvordan treningens intensitet, personens alder og andre faktorer påvirker hjernens evne til å lære.

Scholz fortalte videre at målet er at funnene på sikt skal være med på å hjelpe personer som har hatt slag eller nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS), i opptreningsfasen.

Støtte blant sjonglørene

– Så bra, utbryter Ramberg når han får høre at forskningen kan bidra til å hjelpe pasienter med hjerneskade tilbake til hverdagen. Hobbysjongløren har tømt kaffekoppen og funnet frem sjongleringsballene igjen.

– Jeg tror at nettopp sjonglering kan være viktig i en slik opptreningsfase, sier han.

Ballene danser lett fra hånd til hånd.

– Det er en enkel og billig aktivitet. Det krever ikke stort av tid og plass, samtidig som det både skjerper sansene og kan bidra til å bygge sosiale bånd mellom pasienter, avslutter han og sjonglerer videre.