Nå bryr vi oss mindre om alkoholprisene

Mens det i 2005 var 75 prosent som mente at alkohol var for dyrt, er det bare 59 prosent som mener det samme i dag. En rapport Statens institutt for rusmiddelforsking (SIRUS) har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet viser at nordmenn flest mener dagens alkoholpolitikk er liberal nok.

Det er også en klar nedgang i de som i dag mener at vin bør selges i butikk, at aldersgrensene er for høye og at promillegrensene er for strenge enn i 2005.

Kvinner, eldre og avholds

Undersøkelsen bygger på data fra seks befolkningsundersøkelser av personer over 20 år som Synovate har utført for direktoratet for de siste fire  Den viser at det er noe variasjon blant de som oppga at de drakk alkohol. Hovedregelen er at folk som drikker ofte, er mer positive til en liberal alkoholpolitikk enn de som drikker sjeldnere, eller aldri.

Hvis man sammenligner denne undersøkelsen med studier fra andre land ser man at oppslutningen om en restriktiv alkoholpolitikk er størst blant kvinner, eldre og de som aldri, eller bare sjelden, drikker alkohol.

Undersøkelsen viser også at færre mener at det er greit å smugle til eget forbruk. Andelen på dette er 46 prosent i 2009 mot 57 prosent i 2005.

Hør hva pressesjef i Vinmonopolet mener om rapporten her

Helgefylla

I perioden 1993 til 2008 har alkoholkonsumet i Norge hatt en økning på 48 prosent. I dag ligger konsumet på ca. åtte liter ren alkohol per voksen innbygger per år. Økningen har skjedd i alle sosiale lag, aldersgrupper og for begge kjønn.

Selv om den norske drikkekulturen er sterkt preget av helgefylla, er det også en økning i det daglige alkoholforbruket. Men fordi overvekten er såkalt beruselsesdrikking, i motsetning til for eksempel i Sør-Europa, er skadepotensialet relativ større og vi får flere dødsfall og flere alkoholrelaterte problemer per liter alkohol i Norge enn hva som er tilfellet i for eksempel Frankrike eller Italia.

Effekt av alkoholpolitikken

Under halvparten av de spurte mente prisreguleringer og tilgjengelighetsbegrensninger er effektive metoder for å begrense skadevirkningene av alkohol. De fleste mente at foreldres grensesetting, informasjons- og holdningsskapende arbeid har større effekt.

SIRUS-forsker Elisabet E. Storvoll står sammen med Ingeborg Rossow og Jostein Rise bak rapporten Alkoholpolitikken og opinionen. Hun mener det er et gap mellom forskningen viser og hva folk oppfatter som effektivt for å begrense konsumet og skadevirkningene av alkohol.

— Forskning viser at høy pris og begrenset tilgjengelighet inkludert aldersgrenser og monopolordningen har god effekt, mens det er lite som tyder på at informasjons- og holdningsskapende arbeid har det, sier hun.

Rapporten peker på noen mulige forklaringer på at færre ønsker en mer liberal alkoholpolitikk.

— De siste tiårene har politikken allerede blitt liberalisert med langt flere vinmonopol og utesteder og utvidete salgs- og skjenketider. Økt kjøpekraft har gjort at alkohol relativt sett er billigere enn tidligere, og det kan ha redusert motstanden mot prisreguleringer, sier Storvoll.

Negative konsekvenser

Fire av ti nordmenn har rapportert at de har opplevd negative konsekvenser av andres alkoholbruk i løpet av det siste året. De fleste av disse har vært utsatt for mindre alvorlige plager som å bli holdt våken om natten eller blitt skremt og engstelig.

— Alkoholforbruket har også økt betydelig de siste femten årene, og flere har kanskje opplevd alkoholens skyggesider. Det er også mulig at Helsedirektoratets alkoholkampanjer siden 2004 har bidratt til økt oppslutning om restriktive alkoholpolitiske virkemidler de siste årene, sier Storvoll.