Må ha mer penger for melka

VIDEOREPORTASJE: Thor Finstad om bondelivet

Livet som melkebonde består av hardt arbeid og lav inntekt. Målprisen - eller maksprisen - melkebøndene kan ta per liter melk, er på 4,41 kroner, mens melka selges for rundt 15 kroner i butikkene.

Overproduksjon

– Hvis ikke noe gjøres, vil vi ikke ha jordbruk i Norge om 5-10 år. Da vil vi ikke bare miste tilgangen på norsk mat, men kulturlandskapet vil forsvinne, sier melkebonde Thor Finstad.

Bøndene vil igjen ha mer betalt per liter melk. Ikke alle er enige i at det er fornuftig politikk.

LYDKLIPP: Hør hva forbrukerne synes om melkeprisen

– De siste årene har vi hatt en overproduksjon av melk på ti prosent mer enn det nordmenn drikker, og samtidig går forbruket av melk nedover. Det er meningsløst at staten skal være med å betale for en vare folk ikke kjøper, sier forskningsleder Mekonnen Germiso i Framtiden i våre hender.

Jobber døgnet rundt

Thor Finstad driver melkeproduksjon på Jegstad gård i Vestby. Sammen med kone og to barn bor han på gården hvor det har vært drevet jordbruk i flere hundreår. Gårdsdriften er imidlertid hypermoderne. Thor Finstad viser stolt frem melkeroboten som melker kuene. På Jegstad gård er det slutt på tiden hvor bonden måtte melke hver enkel ku manuelt, nå gjør roboten den jobben. Men arbeid er det nok av likevel.

– Å være melkebonde er et spesielt yrke.  Jeg er på jobb 24 timer i døgnet, sier Finstad.

Hvis noe går galt med melkeroboten, må den fikses med en gang for at kuene skal bli melket. Finstad må også gjøre rent i fjøset, fore dyrene og utføre vedlikehold. Og når kuene kalver, er det Finstad som tar imot de nyfødte. Han stortrives i bondeyrket.

– Jeg trives med dyrene og liker å være min egen herre. Og jeg liker veldig godt å kjøre traktor, ler han.

Dårlig økonomi for melkebønder

Det blir stadig færre melkebønder, og Per Olaf Lundteigen (Sp) er bekymret over utviklingen. Forrige uke var han gjest i Politisk kvarter på P2. Der sa han at situasjonen for melkebøndene er svært alvorlig, og få ungdommer vil satse på bondeyrket.

– Det viktigste for jordbruket er økte inntekter fra markedet. Vi bør øke melkeprisen med én krone. Ut til forbruker gir dette en liten kostnad, men det betyr mye for bonden, sa han.

Mye spilt melk

Forskningsleder Germiso er enig i at bøndene må få betalt slik at de kan leve av yrket. Men han mener, i motsetning til Lundteigen, at det bare er bra at noen bønder må slutte.

– En melkebonde må få den prisen han trenger for å leve av yrket, men nå er det for mange melkebønder i Norge.

Organisasjonen Framtiden i våre hender jobber for en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. Germiso mener maten i Norge generelt er for billig, også melken.

Avhengig av kona

Melkebonden Finstad forteller at han i fjor kun tok ut 140 000 kroner i årslønn. Det er ikke nok til å mette en familie på fire, og familien er avhengig av konas lærerjobb.

– Melkeprisen må økes. Vi må få mer igjen for melka. Investeringene skyter i været, mens inntektene nesten ikke har økt, sier Finstad. Han mener forbrukerne bør betale mer for melka i butikken, men er også opptatt av at matvarekjedene bør gi større deler av overskuddet sitt til bøndene.

I tillegg til å øke melkeprisen er Finstad  også opptatt av tollbarrieren.

– I dag blir ost importert, vi må ikke prise norsk melk så høyt at forbrukerne også kjøper utenlandskprodusert melk i butikkene om noen år, sier han og mener en høyere toll på utenlandsk melk kan forhindre det.

Melkeprisen må opp

Leder i Norsk Bondelag, Nils T. Bjørke, er også opptatt av tollbarrieren.

– Det er klart at melk blir en viktig sak under jordbruksoppgjøret i april. Melkeprisen må opp. Samtidig må tollvernet endres slik at norsk melk er konkurransedyktig, sier han. Han forteller at mange melkebønder er i tvil om de vil fortsette med melkeproduksjon.

– Det er mange som står foran store investeringer, og de trenger et signal om staten vil satse på melk. Økonomien må bli bedre, sier han.

Kampvilje på bygda

Det er liv i bygda og høye forventninger foran årets jordbruksoppgjør. Thor Finstad leier i dag Jegstad gård, og han har ennå ikke bestemt seg for om han vil kjøpe gården.

– Jeg kan ikke tenke meg å bo på gård uten å drive den. Det kommer an på jordbrukspolitikken om vi kjøper gården og driver den i fremtiden, sier han.