Tolkemangel hindrer jobb
Tall fra Tolkeutredningen 2008 viser at 15 prosent av bestillte oppdrag ikke dekkes. Hege R. Lønning, daglig leder i Døvekirken i Oslo, opplever at mangelen på tolker skaper problemer i jobbsammenheng.
– Jeg har tolk tirsdag, onsdag og torsdag, derfor må jeg legge alle møtene og telefonsamtalene mine til disse dagene, forteller Hege til Journalen.
Kommunikasjonstrøbbel
Tirsdag er det bisettelse i Døvekirken, og Hege har klart å skaffe en tolk til presten under sermonien. Men da Journalen kommer for å møte Hege, er det ingen tolk tilstede. En mann i begravelsesfølget ser problemet, og iler til for å tolke. Hege gjør seg forstått selv, men trenger tolk for å forstå hva andre sier.
– På papiret har man rett til tolk både på jobb og i studier, men mangelen på tolker gjør at vi ofte må klare oss uten, sier Hege.
Hun tror mange døve tar høyde for tolkmangelen når de velger yrke. Mange velger yrker hvor de ikke trenger å kommunisere og hvor det er lite møtevirksomhet og telefoner. Resultatet er ofte praktisk rettede jobber, som lagerarbeid eller kokk.
Med mamma på jobb
Under bisettelsen tolker Hege salmene. Moren til Hege, Vigdis Roaldstveit Lønning, har stillt opp på frivillig basis som tolk. Siden Hege ikke kan høre når organisten spiller, sitter moren i salen og gir tegn til Hege om når organisten starter. Hege lager pianofingre i luften. Moren setter henne inn der hvor teksten begynner og hjelper henne å holde tempo, slik at hun skal ligge synkront med det som synges.
– Det er ofte at familien må steppe inn når man ikke får tolk, men det er ingen ideell løsning. Særlig ikke i mer følelsesladde situasjoner søm fødsel og bryllup. De blir jo så revet med og klarer ikke å holde seg profesjonelle, sier Hege og ler.
Må kjempe for tolkestudiet
Lenge så det ut til at tegnspråk- og tolkingstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO) skulle bli nedlagt, men 18.februar kom gladmeldingen om at studiet likevel skal ta opp studenter til høsten. Men Paal Richard Peterson, generalsekretær i Norges Døveforbund, hadde håpet på flere plasser.
– Vi ønsker at debatten går på hvor mange nye plasser det skal bli, ikke på om tolkestudiet skal fortsette eller ikke, sier han.
I dag utdannes det 15 nye tolker ved UiO hvert år, men Peterson tror ikke det er nok til å imøtekomme etterspørselen etter tolker.
Ulønnsom ordning
Peterson mener de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at døve ikke kommer i jobb er mye større enn kostnadene ved å utbedre tolketjenesten. Han mener politikerne velger kortsiktige løsninger når de skal spare penger. For det er ikke studentene som svikter utdanningen.
– Det er nok av studenter som vil bli tolker, men de mangler studieplasser, sier han.
Utfordring på arbeidsplassen
I tillegg til flere studieplasser ønsker Hege R. Lønning å heve nivået på tolkene. Det er få tolker som kan formidle stemninger og konsekvensen er ofte at de døve ikke får vist nyansene sine. Som daglig leder må Hege til tider være bestemt, men opplever at tolkene ofte normaliserer uttrykket hennes.
– Noen ganger hender det at jeg bare begynner å snakke sjøl. Jeg kan ikke kontrollere stemmeleiet min slik at jeg høres bestemt ut, men da skjønner i alle fall folk at jeg mener det jeg sier, sier Hege.
Som en konsekvens av tolkemangelen føler mange av de som er i jobb at de også blir ekskludert på det sosiale plan.
– Jeg har ei venninne som har jobbet et sted i seks år. Først nå har hun fått innvilget tolk på èn lunsjpause i uka. Hun fikk jo et fullstendig nytt bilde av arbeidsplassen og kollegaene sine etter det, ler Hege.
Koordinator i Tolketjenesten, Turid Smedsgård, bekrefter at de sliter med å dekke alle forespørselene. Fordi Tolketjenesten ikke opererer med turnusarbeid, blir kveldene og helgene den store akilleshelen for dem.
Mistet studieplass
Tolketjenesten skal prioritere liv, helse, arbeid og skole. Men Hege forteller at hun mistet plassen sin på utdanningen, fordi hun hadde for lite oppmøte.
– Jeg fikk tolk to av fem dager, men skolen hadde jo obligatorisk oppmøte. Dermed mistet jeg plassen.
Flere og flere døve tar nå høyere utdanning, noe som gjør at etterspørselen etter tolker vil fortsette å stige. Nå ser mange døve seg nødt til å ta utdanningen på deltid for å gjøre det lettere å få tolk til undervisningen.
VIDEO: Hør døve Ditte Emilie Behrns, student på HiO, fortelle om utfordringer på arbeidsplass og studie.
Døves rett til ytringsfrihet
Paal Richard Peterson i Norges Døveforbund mener det er en grunnlegende rettighet å ha tilgang på tolk.
– I bunn og grunn handler dette om de døves rett til ytringsfrihet. Uten tolk blir vi døve blir satt på sidelinjen i samfunnet, men med tolk kan døve gjøre nesten alle slags jobber, på lik linje med andre folk sier han.
Hege R. Lønning i Døvekirken er helt avhengig av tolk for å kunne utføre jobben sin.
– Kunne du ha utført jobben din uten tolk?
Hege tar et dypt sukk.
– Nei. Det kunne jeg ikke. Da måtte jeg ha funnet meg en annen jobb hvor jeg ikke var i kontakt med så mange mennesker. Jeg ville blitt isolert, sier hun.