Fysioterapeuter raser ned i lønn

– Hei, hvordan går det med deg? Trener du i dag også? spør Wiig en eldre mann som sitter på en sykkel og sykler uten å komme noe sted. Mannen humrer og bekrefter. Han sitter og svetter i treningssalen hos Fysio Vest i Bærum og er en av mange som har kommet for å få behandling denne mandagsmorgenen i mars.

Stor nedgang i inntekt

De fleste som trener eller får behandling hos Christian Wiig, får utgiftene fullstendig dekket av det offentlige. Om du for eksempel skulle bli rammet av brystkreft og må operere, kan du gå til fysioterapi uten at det koster deg noe. Det vil bli vanskeligere fra 1. juli i år. Da har Stortinget vedtatt at refusjonstakstene, pengene fysioterapeutene får for hver pasientbehandling, senkes så mye at mange fysioterapeuter kan komme til å gå konkurs eller må satse helt privat.

– Folk som trenger rask behandling, kreftpasienter, barn og folk med for eksempel bruddskader, kommer ikke til å bli prioritert like høyt, mener Christian Wiig, – Vi kommer til å måtte omprioritere og satse på de pasientene som betaler hele prisen selv. Det vil gå utover de hjelpetrengende.

– Fem fysioterapeuter til prisen av én

Wiig har en fast driftstilskuddsavtale med Bærum kommune for å hjelpe kommunen med å behandle pasienter. Avtalen sier at han skal jobbe 50 prosent. Andre privatpraktiserende fysioterapeuter har lignende avtaler, fra 20 prosent og oppover. Likevel jobber mange langt mer enn den deltidsstillingen de har fått fra kommunen og behandler mange flere pasienter enn hva de 20 prosentene dekker. Denne ordningen har fungert fordi en fast avtale gir fysioterapeuten rett til å få en del av behandlingsutgiftene dekket av NAV.

– Kommunene har i mange tilfeller fått fem fysioterapeuter til prisen av én, sier Eilin Ekeland, forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF).

Kommunene gir ut et begrenset antall driftstilskudd og ved fare for arbeidsledighet har muligheten for delingen av driftstilskuddene gitt fysioterapeuter jobbmuligheter. Dyrt for staten, men billig for kommunene. Dette skal det nå bli slutt på. 1. juli 2009 startet omleggingen. Pengene flyttes fra staten og over i kommunene, som skal fordele dem til fysioterapeutene. Regnestykket er ment å gå i null. Det gjør det, for stat og kommune, ikke for de som lever av pengene. Journalen har forsøkt å få en kommentar fra Bærum kommune uten å ha lyktes.

For fysioterapeuter, som Christian Wiig, som jobber 10-14 timer om dagen med et 50 prosent driftstilskudd, betyr det en nedgang på rundt 60 000 kr i året. Jo lavere prosentandel du jobber under, jo høyere tap. En fysioterapeut som jobber fullt under et 20 prosent driftstilskudd vil tape rundt 82 000 kr i året. Tallene er omregnet etter samtale med Elin Engeseth i NFF.

Tina Anita Scott trener hos Fysio Vest. Her får hun veilending av turnuskandidat Carl Christian Asheim. Foto: Camilla Wiik

Får hjelp til å bruke armen

Treningssalen hos Fysio Vest er som en butikk der ekspeditøren spør deg om du trenger hjelp til noe. Er det noe du behøver i dag, kanskje? De som kommer hit gjør det. De trenger litt ekstra hjelp.

– Hvordan er dette? Gjør jeg det riktig nå? spør Tina Anita Scott (18). Hun har en skulderskade og trener på Fysio Vest tre ganger i uka.

­– Ja, det er bra, sier Carl Christian Asheim, snart ferdigutdannet fysioterapeut.

Tina forteller at uten hjelpen fra fysioterapeutene her hadde hun ikke kunnet bruke armen.

– Om jeg må betale for all behandlingen selv, hadde jeg nok gått halvveis konkurs, sier hun.

En samkjøring

­– Hvis alle privatpraktiserende fysioterapeuter med reduserte avtaler med kommunene hadde vært lojale og ikke jobbet utover de tildelte avtaletimene sine, da ville rehabiliteringstilbudet rast sammen, sier Christian Wiig. Han ønsker en samkjøring fra NFFs side for å synliggjøre problemet.

Eilin Ekeland tror det er umulig å få alle med på noe slikt.

– Alle fysioterapeuter som rammes er selvstendige næringsdrivende som er avhengige av å jobbe hver dag. Alle vil miste inntekt ved å gjøre det slik, sier hun.

Derimot forteller hun at NFF jobber mot at kommunene skal gi ut fulle driftstilskudd for de som allerede mottar støtte.

Ingen konsekvensanalyse

– At endringene vil føre til dårligere arbeidsvilkår og dårligere pasienttilbud er tenkte konsekvenser, og det gjør det vanskelig, sier Eilin Ekeland. Hun sier at det ikke er gjennomført noen konsekvensanalyse av saken, men at Stortinget nå har bedt om at dette blir gjort. Hun mener Stortinget ikke kan fullføre endringene så lenge de ikke har rukket å gjøre konsekvensanalysen.

Helse- og omsorgsdepartementet har vært vanskelige å få i tale for Journalen. Over mail kommenterer statssekretær Tone Toften;

– Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå med å vurdere virkningene av omleggingen siden 1. juli 2009. Vi følger nøye med på dette. Oppstår det uventede konsekvenser, vil vi vurdere å gjøre endringer.

Bryr seg om pasientene

På Wiigs kontor står det en behandlingsbenk midt på gulvet. Veggene er dekket av bilder av muskler og skjelett. En pasient legger seg på benken og Christian begynner å løse opp i ryggen hennes for å hjelpe på pustevanskene hun har.

– Jeg jobber jo med mennesker fordi jeg ønsker å hjelpe dem. Jeg bryr meg om pasientene mine. Når noen spør meg om å hjelpe en 12-åring med kreft, så tar jeg han inn og jobber noen timer til, sier Wiig.