Helsepersonell svikter barna

– Det er nok dels ubehaget ved å si fra som gjør at helsepersonell vegrer seg. Det kan også være en redsel for at man må vite sikkert at barnet er utsatt for vold som gjør at man ikke melder fra. Kanskje enkelte leger er redde for å skade ryktet sitt om de gjør en feil? spør Lars E. Hansen, direktør for Helsetilsynet.  Han understreker at en mistanke er tilstrekkelig for å melde sin bekymring:

– Man trenger ikke bevis for å sende en bekymringsmelding.

I Helsetilsynets tilsynsmelding for 2009 står blant annet dette: «I Vestfold blei ein stefar dømd for å ha mishandla ein fem år gammal gut slik at han døydde. Etterforsking og tilsynssak viste at mange instansar hadde kunnskap som gjorde at dei burde ha reagert.»

Vil finne årsaken

Den 14. mars uttalte Redd Barna at de ønsker en granskingskommisjon på grunnlag av at det ikke finnes noen oversikt over vold mot barn med døden til følge. Marianne Borgen, leder for Redd Barnas Norgesprogram, uttaler på Redd Barnas hjemmesider at vold mot barn er et stort samfunnsproblem i Norge og at:

– Hvert år dør to til fire barn som følge av skadene.

Justisminister Knut Storberget oppfordret i starten av 2009 alle kommuner å lage en handlingsplan for å forebygge vold i nære relasjoner og tilby ofrene bedre hjelp. Da Aftenposten skrev om dette første mars i år, hadde kun 20 kommuner laget en slik plan.

Lettere med større distanse

– Vi har et veldig ordnet system her på Allmennlegevakten. Jeg som avdelingsoverlege samarbeider med en av lederne på Sosial vakttjeneste. Da møtes vi hver fjortende dag og drøfter meldinger vi har fått fra personalet, sier Anne Kathrine Nore, ved legevakten i Oslo. Nore mener at personalet ved allmennlegevakta er flinke til å melde fra.

– Vi melder fra om mange tilfeller, i snitt 70 saker i året. Vi opererer ikke med noen spesiell terskel, men vurderer hvert tilfelle konkret. På vår side er det mest foreldre med rus- og psykiatriproblemer som gir grunn til bekymring for deres omsorgsevner, sier hun, og legger til at:

– Det som skiller legevakten fra eksempelvis fastlegene er at vi har en større distanse til pasientene. Dette fjerner nok en del av det ubehaget ved å si ifra.

Spør ikke barna

I slutten av februar i år sendte Barneombudet ut en rapport til alle ordførere i landet om barns opplevelse av vold i hjemmet. Rapporten er laget på bakgrunn av samtaler med en gruppe på syv barn fra to ulike byer, som har vært til behandling hos Alternativ til Vold (ATV). Det fremgår i rapporten at barna opplever at helsepersonell spør om årsaker til skader når foreldrene er tilstede. Det kan gjøre det vanskelig å oppdage skader forårsaket av vold når barna ikke tør å si fra.