De eldres inntekt øker mest
En generasjon av pengesterke 68-ere er i ferd med å bli gamle. I de kommende årene vil de eldre stille større krav til standard, underholdning og livskvalitet.
– Mange ser på de eldre som skrullete gamlinger som ikke er interessert. Det stemmer overhodet ikke, sier Tore Langemyr Larsen, daglig leder i frivillighetsforeningen Seniornett.
Myten om den stakkarslige minstepensjonisten er i ferd med å dø ut. De siste årene har de eldres inntekt økt raskere enn hos befolkningen for øvring. Det er 68-er-generasjonens tur til å bli gamle. Ifølge Teknologirådet betyr dette at den kommende eldrebølgen vil utgjøre en "ny generasjon eldre".
Les Teknologirådets debatthefte om morgendagens eldre her
Kjøpesterke eldre
Utviklingen av inntekt og formue de siste årene avslører at dagens eldre er atskillig mer kjøpesterke enn tidligere. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det siste tiåret har inntekten blant de fra 65 år og oppover økt raskere enn blant andre befolkningsgrupper (se figur 1). Tilsvarende tall viser også at nettoformuen til de eldre har vokst jevnt og trutt siden 2001.
De eldres raske inntektsøkning kan blant annet forklares av at de siste årenes pensjonistkull har hatt et klart bedre inntektsgrunnlag for sin pensjon enn tidligere. Dessuten har alderspensjonen steget raskere enn den øvrige lønnsveksten.
Og trolig vil dette fortsette. Innen år 2020 estimerer Teknologirådet at den gjennomsnittlige inntekten til de eldre vil ha steget med enda 14 prosentpoeng.
Fornøyd med økonomien
De eldre har generelt bedre råd, og dette kommer til syne gjennom deres egen oppfatning av personlig økonomi. Inger Lislerud er 87 år gammel og jobber som frivillig på St. Hanshaugen Eldresenter. Hun mener personlig at hun har mer enn nok å rutte med.
– Jeg bruker det jeg vil og har ingenting å klage over. Jeg føler nesten at jeg har like mye penger nå som før jeg gikk av, sier hun.
Ifølge NOVA-forsker Thomas Hansen representerer Inger flertallet.
– Omtrent 85 prosent av de eldre oppgir at de er fornøyd med sin økonomiske situasjon, sier han.
Likevel viser de ferskeste tallene innenfor eldreforskningen en liten nedgang. Ikke riktig så mange er like tilfredse lenger.
– Det kan muligens skyldes at den nye "Stones-generasjonen" ikke tar til takke med lite, foreslår Hansen.
Den kravstore eldrebølgen
For samtidig som at de eldre får mer penger mellom hendene, stiller de også høyere krav til alderdommen. Teknologirådet skriver at når 68-erne blir gamle vil de ha "andre krav og ønsker for sin alderdom enn det dagens eldre har". Dette gjelder alt fra underholdning og standard til livskvaliteten generelt.
På St. Hanshaugen eldresenter forteller sosionom Anne Herheim at det er mange eldre som er opptatt av å komme seg ut og delta på sosiale aktiviteter.
– Hos oss er det populært med både yoga, qigong, datakurs og diverse språkkurs, sier hun.
Inger Lislerud fremhever at det er særlig den "yngre" generasjonen eldre som er interessert i kursing og fritidsaktiviteter.
– Holdningene og forventningene til alderdommen har absolutt endret seg, bekrefter hun.
Tar del i utviklingen
Da Statistisk Sentralbyrå nylig presenterte resultatene av nordmenns medievaner fra 2009 kom det fram at hele 39 prosent av de eldre mellom 67 og 79 år er på nett daglig. Dette er en kraftig økning fra året før. Flere går til innkjøp av datautstyr og bredbånd, og flere går også på kino.
Se resultatene fra "mediebarometeret 2009" her.
Dette er en indikator på at de eldre i stor grad tar del i samfunnsutviklingen.
– En stor andel eldre er både oppegående og pengesterke, sier Tore Langmyr Larsen fra Seniornett. – De utgjør et stort potensielt marked for flere bransjer, og hvis bedriftene ignorerer dette, vil det utvilsomt straffe seg på sikt.