Mirakelfisken

Sebrafisken er relativt ukjent utenfor forskningsmiljøet, men ved Norges veterinærhøgskole har forskere studert den lille akvariefisken i flere år. De mener det er på tide at allmenheten lærer hva den moderne forskningen har å by på.

- Det kan være vanskelig å forstå hvorfor en så liten akvariefisk er så viktig, sier Peter Aleström, professor ved Instituttet for basalfag og akvamedisin på NVH.

Selv har Aleström jobbet med sebrafisken siden 1995, og han forteller at fisken kan brukes til å studere benskjørhet, kreft, nevrologiske sykdommer og hjertesykdommer, for å nevne noen.

Like mange gener som mennesket

Forskningen på sebrafisken (Danio rerio) startet allerede for 25-30 år siden, og det er fiskens unike egenskaper som ligger til grunn.

- Den er liten, robust og tåler litt “juling”, sier Aleström.
 

Viktigst er kanskje fiskens korte generasjonstid, hele 3-4 generasjoner i året. Den har ca 24 tusen gener; like mange som hos mennesket. På grunn av den korte generasjonstiden kan forskerne følge embryoets utvikling og gi et nøyaktig bilde av genforandringene, noe Aleström sier er et “must” for moderne forskning.

Astronautfisk

Sebrafisken kan brukes til svært mye, og den har til og med vært i verdensrommet i vektløs tilstand. Astronauter får nemlig ofte benskjørhet, og fisken forskes på for å oppnå forståelse bak sykdommen.

I forskningen har vi tatt i bruk mutasjoner for å avle nye varianter av en art som er forskningsmessig gunstig. Aleström forklarer at de har skapt to mutanter av fisken som, krysset sammen, danner en tredje mutant. Denne mutanten er gjennomsiktig! Det gjør at de vil kunne se blant annet svulster.

 - Det er enklere enn med mus og rotter, fordi vi kan utsette fisken for kreft, studere og observere utviklingen, for så å behandle den, sier Aleström. 
 

Fisken har også blitt studert i sin naturlige konsentrasjon av giftstoffer.Det har vist seg at når sebrafisken blir eksponert for giftstoffer, forandres genuttrykket hos fostrene.

Stamcelleforskning og genmanipulering

Aleström forklarer at forskningsgruppen ved NVH også bruker sebrafisken i stamcelleforskning. Det har lenge vært en debatt om slik forskning er etisk forsvarlig. Aleström understreker at når det gjelder genmanipulering, kloning og forskning på stamceller, er det viktig å tenke på at alle laboratorieforsøk er nøye regulert og sikret.

Sebrafisken er en av de få skapningene som har evnen til å regenerere seg selv. Vevsprøver fra fisken klippes direkte av halen, og i løpet av kort tid vokser halen ut igjen. De forsker nå på regenerering i vev hos mennesker, noe som er viktig med tanke på skader i hjerte og hjerne. En kan bare forestille seg mulighetene dersom forskerne kan gro nytt vev der vevet er skadet.