Nekter å tvinges til taushet
Mandag kveld mottar serbiske Sonja Biserko Universitetet i Oslo sin menneskerettighetspris.
Hun håper prisen kan øke bevisstheten om menneskerettigheter i Serbia.
Kvinner, flyktninger og krigsforbrytelser
Prisvinner Sonja Biserko mottar prisen for sitt glødende engasjement for menneskerettigheter både i sitt hjemland Serbia og internasjonalt. Tidlig på 90-tallet var hun en sterk kritiker av Serbias daværende president Slobodan Milosevic. Senere startet hun Helsingforskomiteen i Serbia, hvor hun fortsatt er president.
Det er spesielt hennes engasjement for flyktinger, kamp for kvinners rettigheter og dokumentering av krigsforbrytelser som har gjort at utdelingskomiteen kom fram til at hun er en verdig vinner. Da Journalen treffer henne etter sitt lunsjforedrag på Norsk senter for menneskerettigheter, forteller hun at prisen betyr mye for hennes videre arbeid.
- Det er en ære å motta denne prisen, ettersom den kommer fra mennesker jeg kjenner og har jobbet sammen med. Det er viktig at det man gjør blir lagt merke til, forteller Biserko.
Ikke bare poplulær
Biserko har arbeidet mye med å dokumentere det hun mener er en økende serbisk nasjonalisme etter krigen i Kosovo. Dette har skaffet henne mange fiender, spesielt blant medlemmer av den politiske høyre-fløyen i regionen. Hun har blitt angrepet fysisk, og opplevd flere innbrudd i hjemmet sitt. Allikevel vil hun ikke gi opp sitt arbeid.
- Å motta en slik pris motiverer til å fortsette å jobbe for menneskerettigheter, mener hun.
Lukket samfunn
Biserko mener at UiOs menneskerettighetspris kan bidra til å øke bevisstheten rundt menneskerettigheter i hjemlandet hennes.
- Det gir sterke signaler til regjeringen i Serbia at andre land anerkjenner internasjonale og europeiske avtaler om menneskerettigheter. Serbia er et lukket samfunn, og det kommer til å ta lang tid å vekke folks bevissthet rundt menneskerettigheter. Landet har ingen fri presse, og mangler arenaer for kritiske diskusjoner.
Hun mener at media er viktig i arbeidet med menneskerettigheter, ettersom de ofte samarbeider med menneskerettighetsorganisasjoner for å spre sitt budskap.
- Media i Serbia er dessverre i stor grad kontrollert av staten, og en fri og kritisk presse kunne gjort samfunnet mer åpent, forteller hun.
Får penger og kunst
UiOs menneskerettighetspris deles ut årlig til mennesker som utviser personlig innsats og engasjement på ett eller flere menneskerettslige områder. Prisen består av 30 000 kroner og et kunstverk av Frans Widerberg. Overrekkelsen vil skje i kveld i festsalen på Domus Academia, som ligger i sentrum.