Prestene kan være utrydningstruet

Det er færre som blir prester nå enn tidligere, skriver Vårt Land. Presteforeningen forteller at det er mange teologiutdannede som velger bort presteyrket. Det kan være flere grunner til dette, mener generalsekretær i Presteforeningens sekretariat, Ole Johs Huuse.

Belastende

- For noen kan presteyrket være en belastning. Det å arbeide 3 av 4 helger kan for mange være tungt. Uregulert arbeidstid er også noe som kan være vanskelig, særlig for unge prester. Men det kan også være lønnsutviklingen. Vi har god begynnerlønn, men det er dårlig lønnsutviklig for de som har vært lenge i yrket.

Men prestetjenesten er ikke like belastende for alle.

- Noen liker godt at det er uregulert arbeidstid. De mener at det gir dem frihet, forteller Huuse.

Rektor ved Menighetsfakultetet, Vidar L. Haanes, er enig med Huuse.

- Mange syns det er greit å arbeide litt på kveldstid, og heller ha mer fritid på morgenen. Men det finnes også dem som føler at helger og høytider kan bli en belastning, sier han.

Jobber med rekruttering

Menighetsfakultetet har flere studenter enn tidligere, men på teologistudiet har man ikke merket noen særlig økning. Haanes forteller at de jobber aktivt med rekrutteringen og bruker store ressurser på dette.

- Vi drar rundt på videregående skoler, folkehøgskoler og leire. Vi besøker blant annet KRIK, KFUK og KFUM, forteller han.

Haanes legger til at de jobber for at de fleste som studerer teologi skal velge prestetjenesten.

- Det er viktig med praksis. Vi har tett kontakt med praksisstedene gjennom studiene, og studentene vet derfor hva de går til. Det blir ingen store overraskelser når de senere trer inn i yrket, sier han.

- De fleste velger prestetjenesten

Haanes forteller at de fleste teologistudentene ved Menighetsfakultetet velger prestetjenesten etter endt utdannelse.

- Det er ingen stor ”lekkasje” hos oss. Rundt 80 prosent av studentene våre velger prestetjenesten etter endt utdannelse. Ved Teologisk Fakultet er det rundt 30 prosent, sier han.

Professor ved Teologisk fakultet, Hallgeir Elstad, forteller at han ikke sitter på noen slike tall.

- Vi har ingen tall for hvor mange som går videre til prestetjenesten, men det kan godt være at disse tallene stemmer. Grunner til dette kan være at det studiet vi har her ved Universitet er mer allment orientert. Vi legger mye vekt på den kulturelle dimensjonen i kristendommen, og studiet er anvendelig på mange områder, ikke bare innenfor prestetjenesten, sier han.

Revidert teologistudium

Men også ved Teologisk Fakultet ønsker de å fremme profesjonsdelen av studiet. Teologistudiet er derfor blitt sterkt revidert. Ifølge Elstad vil de nå ha et større fokus på profesjon.

- Når denne visjonen blir tydeligere kan dette gjøre utslag, forteller Elstad.

Han forteller at det helt klart er store rekrutteringsutfordringer til prestetjenesten. Dette forsøker de å løse ved å ha faglige møter, temakvelder og gruppesamarbeid for profesjonsstudentene, der det tas opp ulike problemstillinger knyttet til prestetjenesten. De ønsker å skape en profesjonsforankring i teologiutdanningen.

- Praksis kommer inn tidlig i teologistudiet nå, etter revideringen, forteller Elstad.

Givende arbeid

Elstad legger til at det kan være lett å føle seg litt slukt av oppgavene som følger med presteembetet. Særlig i distriktene, der man av og til opplever å være eneste prest i et område. Likevel har jobben som prest mange gode sider.

- Du kan jobbe med mennesker som er i viktige situasjoner i livet. Du møter dem i glede og sorg, dåp og begravelse, og det er klart det er krevende, men det er veldig givende også, sier han.