Drapet som rystet Norge

En januarkveld i 2001 skulle to kamerater fra Holmlia bare bytte mobiltelefondeksler. En av dem kom aldri hjem. Benjamin Hermansen ble brutalt stukket ned og drept av nynazister, og drapet skapte en voldsom debatt om rasisme i Norge.

Rystet samfunnet

– Reaksjonene var voldsomme, forteller leder ved Antirasistisk Senter Kari Helene Partapouli.

– Det er veldig sjelden man ser en såpass hatefull handling. Da det hendte, reagerte folk med avsky. Det var et stort fokus, spesielt på Holmlia, om at noe slikt aldri må skje igjen, sier Partapouli.

Og engasjementet var voldsomt. Over hele landet ble det arrangert minnemarkeringer, konserter, og bare i Oslo gikk 40 000 i fakkeltog.

Minnemarkering

For ti år siden gikk tusenvis av nordmenn i fakkeltog mot rasisme.

"Mange ord ble sagt og vi lovet hverandre mye", skriver Benjamins minnefond.

Onsdag 26. januar arrangeres et nytt fakkeltog i Oslo med temaet "Ikke glem". I tillegg deles Benjaminprisen ut dagen etter, og på Holmlia bibliotek har de en utstilling til minne om Benjamin.

Rasistisk motivert

Partapouli sier at selve drapet kom som en overraskelse, men ikke rasismen.

– Man visste at det fantes hatefulle nazister som kunne komme til å gjøre noe slikt.

Likevel var Holmlia-drapet spesielt.

– Grunnen var at det var så tydelig. Nynazistiske grupper som klar avsender gjør det lett å reagere, mener Partapouli.

De skyldige ble dømt til 18, 17 og 3 år i fengsel. Retten kom fram til at det rasistisk motiverte drapet ga grunnlag for "særdeles skjerpende omstendigheter" i dommen.

Det viktigste som har skjedd siden da, er ifølge Partapouli endringen i lovverket fra 2006:

– Diskrimineringsloven er kjempeviktig. Handlingsplanene har begrensede konsekvenser, og vi legger nesten ikke merke til dem.

Les mer om loven på nettsidene til Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet.

I tillegg har effektene først og fremst vært økt bevissthet og mer forebyggende arbeid. Organisasjoner som Antirasistisk senter og SOS rasisme jobber med rasisme på alle områder, spesielt med å få ungdom ut av dårlige miljøer.

Å ikke glemme

– Rasismen endrer seg hele tiden, i takt med samfunnet, sier Partapouli.

Hun mener folks oppmerksomhet går i bølgedaler.

– Akkurat nå er det ikke fokus på rasisme. Særlig etter Farah-saken har man blitt redd for å bruke ordet "rasisme". Uttrykket er mistenkeliggjort, mener Patapouli.

– Den klassiske rasismen som går på hudfarge er der fortsatt, men nå er det andre ting som er viktige å fokusere på.

Partapouli mener det er viktig å diskutere hva det vil si å være norsk.

– Det er i ferd med å bli åpnet opp, men vi har fortsatt langt igjen. Å være norsk handler i hvert fall ikke om hudfarge og religion, mener Partapouli.

– Det er nødvendig med bevisstgjøring, og vi må jobbe med disse tingene hver dag. Fakkeltoget i morgen helt på sin plass, avslutter hun.

• Benjamin "Baloo" Hermansen (f. 29 mai 1985) ble knivstukket og drept på Holmlia i Oslo 26. januar 2001.

• Gjerningspersonene tilhørte den nynazistiske gruppen "Boot Boys", og ble dømt til henholdsvis 18, 17 og 3 års fengsel.

• Drapet skapte store reaksjoner over hele Norge. Bare i Oslo gikk over 40 000 i fakkeltog. Holmlia- drapet skapte også internasjonal oppsikt.

• Sangen "Song to Benjamin" ble laget av kameratene, og senere spilt inn av popartister, bla. Noora Noor.

• Benjaminprisen ble opprettet i 2002. Den deles ut hvert år i forbindelse med den internasjonale Holocaust- dagen 27. januar.

• Benjaminprisen tildeles en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. I år gikk prisen til Hagaløkka skole i Asker.