En halvtime om dagen er nok

Helsedirektoratet har lansert nye retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt blant barn, ungdom og voksne. Retningslinjene er ment å hjelpe helsetjenesten med å takle overvektsepidemien som er på vei. Foruten behandlingstiltakene, har helsedirektoratet også kommet med forebyggende tiltak.

– Fysisk aktivitet og kosthold er de viktigste faktorene i det forebyggende arbeidet, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratets folkehelse Knut-Inge Klepp.

Hverdagstrimmen viktig

Han forteller videre at det er hverdagsaktiviteten som er viktigst.

– En halv time til en time fysisk aktivitet hver dag hjelper. I stedet for å ta trikken eller bussen til jobb anbefaler vi folk å gå eller sykle, sier Klepp.

Klepp mener det er viktig at arbeidsgiverne legger til rette for at ansatte kan sykle til og fra jobb.

– Det er veldig bra med arbeidsplasser som tilbyr de ansatte å ha fysisk aktivitet i arbeidstiden. Vi støtter dette tiltaket, forteller Klepp.

Trening i arbeidstiden

Kay er en av de som trener i arbeidstiden. Han trener på Sats to ganger i uken, og tar igjen tiden han bruker på treningsstudioet ved å jobbe lenger på ettermiddagene.

– Jeg hadde det rimelig kjipt da jeg var på mitt største. I ettertid ser jeg at jeg var deprimert, sier Kay.

22. juli 2010 veide Kay 135 kilo. Han kjente ikke lenger igjen seg selv på bilder, og bestemte seg for å gjøre noe med sin usunne livsstil. Et halvt år etter har Kay gått ned 39 kilo, og vi er med på treningsstudioet, hvor han skal gjøre unna ukas første treningsøkt.

Ingen energi

Kay ser på seg selv som en positiv fyr, men det har ikke alltid vært like lett.

– Jeg hadde ikke nok energi i jobbsammenheng eller i det sosiale. Jeg valgte å ikke bli med på forskjellige arrangementer fordi jeg rett og slett ikke orket, sier Kay.

Han jobber til daglig som grafisk designer, og sitter mye i ro foran pc-en. Kollegene var de første som fikk vite om Kays planer.

– Da jeg hadde bestemt meg, gikk jeg på jobben og sa at nå skal jeg ned så og så mye innen nyttår. Tilbakemeldingen jeg fikk var; kjør på!

Måtte være bevisst

Dårlig kosthold og for lite aktivitet var hovedproblemet hans tidligere. Kay sier at han ikke var bevisst på hva han puttet i kroppen sin.

– Jeg måtte gjennom en psykologisk prosess, og da brukte jeg samme taktikk som da jeg sluttet å røyke. Jeg begynte å telle kalorier, og hver gang jeg spiste så tenkte jeg på hvorfor jeg gjorde det.

Flere på jobben har blitt mer bevisst på trening og kosthold etter at Kay startet opp med sitt prosjekt. I tillegg til øktene på Sats går han til og fra jobb hver dag. Rådet til de som ønsker å gå ned i vekt er klart;

– Du må spise mindre og bevege deg mer. Du må forbrenne mer enn du spiser, sier Kay.

Ønsker bedre merking

Helsedirektoratet ønsker å samarbeide med andre utenfor helsetjenesten for å få bukt med overvektsepidemien.

– Vi må samarbeide med transportsektoren for å bygge ut gode fortau, sånn at folk lettere kan bruke dette tilbudet, sier Knut-Inge Klepp.

I tillegg sier Klepp at det er viktig å ikke prise sunn mat høyere enn usunn mat. De ønsker å fortsette med å nøkkelhullmerke sunne matvarer.  

– Vi har gitt en anbefaling til politikerne, om å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere, det ligger inne til behandling nå, sier Klepp.

Hvor bevisste er nordmenn på hva de putter i munnen? Hør selv.

Halvparten overvektige

– Hvor mange er overvektige i Norge i dag?

– Vi måler ut ifra hva Verdens Helseorganisasjon anbefaler som BMI (Forkortelse for Body mass index, på norsk kalt kroppsmasseindeks red.anm.). De anbefaler for eksempel at en ikke skal ha en BMI på over 25, da klassifiseres man som overvektig. Blant 40-åringene her til lands er over halvparten overvektige etter denne målingen. En av fem nordmenn har en kroppsvekt med en BMI på over 30 (dette ansees for å være fedme).

Helsedirektoratet skriver på sine nettsider at overvekt og fedme er krevende å behandle, både for helsetjenesten og den enkelte pasient. Man er også redd for de sykdommene som kan komme på grunn av overvekt, som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse typer kreft.