- Når man kommer oppi åra, tenker man på hva man spiser

Folk flest prøver å følge Helsedirektoratets nye kostholdsregler.

Ernæringsstudentene Henriette Vintermyr, Stine Falling Ødegård og Ane Marthe Hellum spiser lunsj i kantinen. FOTO:Hedvig Idås.

Nordmenn bør spise mindre rødt kjøtt, salt og sukker og mer fisk. De nye kostrådene anbefaler konkrete mengder mat, som fisk to-tre ganger i uken.

– Vi er mer nøyaktige i denne rapporten enn det som har kommet frem tidligere, sier Rune Blomhoff, leder i arbeidsgruppen som jobbet frem rapporten.

Det kommer også frem at man kun skal spise en halv kilo tilberedt kjøtt per uke.

Hør Anne Hafstad presentere alle rådene.

Viktig med sunn mat

Butikken har nettopp åpnet, lokalet er stille og en mann fjerner klistremerker fra gulvet ved handlekurvene. Studentene Irran Ullah og Beza Mustafavski er ute og handler. I handlekurven ligger det Tab X-tra, boller og en boks med frukt. Jentene mener det er viktig med sunn mat.

– Jeg er nøye på det når jeg er hjemme, forteller Irran.

Hun spiser også sunnere på skolen enn på jobb, men det har med kantinetilbudet å gjøre. Begge to kjøper sunt om det er mulig.

– Jeg har ikke tid til å lage salater om morgenen og vil heller ikke spise salat som ikke er fersk, sier Beza.

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen understreker at kostrådene er ment for den generelle befolkningen, og ikke fokuserer på spesielle grupper som diabetikere eller personer med allergier. Rådene bør heller ikke ses på som slanketips.

– Fokuset vårt har ikke vært vektreduksjon, men forebygging av fedme og kroniske sykdommer, sier Rune Blomhoff bekreftende.

 

Spiser for mye godteri

Da helsedirektør Bjørn-Inge Larsen la fram rapporten Helsedirektoratets nye, nasjonale kostråd mandag, kom han med en gladmelding. Vi har kuttet ned på sukkerinntaket med nesten 13,5 % i løpet av ti år.

– Men vi kan fortsatt bli bedre. Vi spiser alt for mange unyttige matvarer, for eksempel godterier, ca. 14 kilo hver i året, forklarer Larsen.

Nordmenn er rett og slett dårlige på å holde seg unna godteriene.

– Allikevel har det generelle kostholdet blitt mye bedre, forteller helsedirektøren.

 

Grovt brød

Et grovbrød blir plukket opp og lagt i handlekurven. Kurven bæres av Alf Skjørten, som forteller at et sunt kosthold er viktig for både han og kona.

– Når man kommer litt oppi åra må man tenke litt på sånt.

Han velger helst brød som er på toppen av grovhetsskalaen. I dag viser skalaen tre av fire. På handlelista står både fisk, grønnsaker og Biola. Skjørten er også oppmerksom på å handle inn matvarer merket med det grønne nøkkelhullmerket.

– Vi spiser mye fisk skjønner’u, sier han og smiler, før han understreker at han og kona skeier ut en gang i blant.

De nye nasjonale kostrådene har han lest om i avisa og sett på TV.

– De sto jo bare der og flira, også var det akkurat det samme som før, spøker Skjørten.

 

Sunt med fett

To millioner dokumenter og fem år med arbeid endte i rapporten på 350 sider. Likevel er ikke alle enige de nye kostrådene.

Dag Viljne Poleszynski, professor i ernæring og ansvarlig redaktør for bladet VOF, er meget kritisk til de nye rådene. Han slår hardt ned på karbohydratene.

– I kostrådene anbefales det 4-500 karbohydrater daglig. Det er de som er farlige for helsa, mener Poleszynski.

Han anbefaler et inntak på maksimalt 125 karbohydrater om dagen, og ser gjerne at folk spiser mer fett.

– Fett er sunt og hjelper på forbrenningen, derfor bør vi spise mer rødt kjøtt og ikke mindre, forklarer han, og sier dermed det stikk motsatte av det Nasjonalt råd for ernæring anbefaler.

 

Drikker vann

I kantina på medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo finner en ikke spor av rødt kjøtt. Medisinstudentene er opptatt av kosthold, forteller tre av studentene.

– Jeg vet ikke om jeg er den rette til å bli intervjuet om kosthold, sier en av dem og viser frem en kanelbolle. På bordene ligger det epler, knekkebrød, grønnsaker og vann.

På bordet ved siden av sitter tre ernæringsstudenter:

– Jeg tenker alltid på hva jeg spiser, men det har ikke tatt over livet, forteller Stine Fallingen Ødegård.

Hun og klassevenninnene Henriette Vintermyr og Ane Marthe Heltun sitter med hver sin vannflaske. De mener det er bra at de nye kostrådene er så detaljerte. Alle innrømmer at de burde være flinkere til å spise fisk.

Jentene merker press fra sine medelever om å spise sunt, og de har opplevd å få kommentarer om de skeier ut.

– Jeg kjøpte sjokolademuffins en gang. Og da fikk jeg kommentarer som: Hæ, skal du spise den? Også så de rart på meg, sier Henriette.

– Men ellers lever vi vel opp til krava, forklarer Ane Marthe.

Og det ser ut til å stemme godt. På veggene henger det bilder av frukt, rammet inn. Absolutt alle drikker vann, noen drikker også kaffe. I kantinas kjøleskap finnes det elleve typer vann, og dette er noe de selger mye av.

– Men det går aller mest Pepsi Max, røper kantinepersonalet.