Strålerush på Oslo S

De fleste tenker ikke over hvor mange strålekilder de er omgitt av i hverdagen. Oslo S er et eksempel på et offentlig bygg med mange strålekilder og mange besøkende. Hver dag er 150 000 innom stasjonen. Men hvor mye stråling er det egentlig på Oslo S? Vi ringte Folkets strålevern for å få tatt en måling.

Ble stråleoverfølsom

Vi møter Sissel Halmøy ved inngangen til Oslo S. I hånden har hun en stor, sølvgrå koffert, og oppi den ligger et måleapparat. Vi har ingen tid å miste, det er så mye stråling i bygget at Halmøy ikke tåler å være her lenge. Hun er leder for Folkets strålevern, og er selv overfølsom mot strålingen.

- Jeg har vært overfølsom mot stråling i 25 år. Jeg jobbet på et kontor over en transformator og hadde hodepine hver eneste dag på jobb. Til slutt tålte ikke kroppen mer og jeg kollapset totalt, forteller Halmøy, mens vi kjemper oss igjennom folkemassene på Oslo S.

Nå i rushtiden er tusenvis samlet på stasjonen. På benkeradene sitter folk og snakker i telefonen samtidig som de surfer på nettet, og langs veggene står folk henslengt med mobilen mot øret og blikket mot tavlen med togtider.

Rundt hodene våre suser tusenvis av signaler mot mobiltelefonene våre og pc’ene for å gi oss de nyeste nyhetene og facebookoppdateringene, eller for å varsle oss om at noen ringer.

Hør hva besøkende på stasjonen tenker om strålingen.
 

Tåler ikke Oslo S

Mens de fleste ikke bekymrer seg noe større for stålingen, får noen kjenne den på kroppen.
- Vi som er overfølsomme for strålingen, tåler ikke å være på steder som dette. Etter at jeg ble syk har jeg ikke kunne ta tog eller oppholde meg på steder med mange strålekilder. Jeg blir mer og mer tung i hodet av å være her. Jeg kommer til å få hodepine i morgen, forteller hun.

Stasjonshallen er full av travle folk. Vi står i utkanten, beskyttet fra de verste stråleskurene. Halmøy åpner kofferten og trekker opp en boks med et display og en grønn antenne. Vi skal sjekke hvor mye stråling det egentlig er her inne.

- Her er det veldig mange som skal snakke i mobilen samtidig, eller sjekke siste nytt, og da trenger man mye stråler i lufta for at alle skal kunne snakke på en gang. Så dette er ikke det smarteste stedet å oppholde seg over lang tid, sier Halmøy

Vi peker ut over hallen med antennen. Verdien på displayet endrer seg ettersom hvor vi peker, og viser rundt 1000 microwatt pr. kvadratmeter. Grenseverdiene fastsatt av Statens strålevern er på 10 watt pr. kvadratmeter, noe som tilsvarer ti millioner microwatt. Verdiene på Oslo S er derfor langt under grenseverdien.

Se Sissel Halmøy måle stråleverdiene.
 

Uenighet om grenseverdi

- Vi i Folkets strålevern har en grense på ti microwatt, så strålingen her inne overstiger våre anbefalinger, sier Halmøy.
 
- Vi har altfor mye stråling i Norge. Det er på tide at vi tar en opprydning. Vi må prøve å finne en løsning slik at vi kan være tilgjengelige og mobile uten så mye stråling. Flere forskningsrapporter viser forskjellige helserisikoer man kan få av strålingen, sier Halmøy.

- Mange av de el-overfølsomme har plager som hodepine, svimmelhet, virus på balansenerven, kronisk tretthetssyndrom og ADHD, og det er sannsynlig at disse plagene kan skyldes stråling.

Folkets strålevern mener at også mange av plagene til ikke-el-overfølsomme kan skyldes strålingen de blir utsatt for i hverdagen, uten at de vet det. Halmøy forteller at stadig flere blir overfølsomme mot stråling.

- Men jeg er optimistisk. Det er bare et spørsmål om tid før sannheten kommer fram. Og da er det en tsunami som kommer til å merkes. Når det går opp for folk hvorfor de har plagene de har, og hvorfor ingen har fortalt dem det, så blir folk ganske krakilske, mener Halmøy.
 

-Ikke bekymret

Statens strålevern er derimot ikke bekymret for strålingen vi omgir oss med i Norge.
- Vi har veldig god kontroll over strålingen der folk ferdes. Post- og teletilsynet måler ofte strålingen på ulike steder i Norge, forteller forsker Lars Klæboe i Statens strålevern.

Han sier at mobilmastene på Oslo S er plassert så høyt oppe at de ikke er farlige for folk som ferdes på stasjonen. Grunnen til at det er så mange, er at antennene skal klare å dekke alle som snakker i telefonen i området.

- Når det gjelder de trådløse nettverkene, er det helt utenkelig at de er farlige. Det er svært, svært usannsynlig, sier Klæboe.

Han mener at man ikke skal gå rundt og bekymre seg for de mange strålekildene rundt seg, men heller være obs på sin egen mobiltelefon.
 
- Aller høyest eksponering får man fra sin egen mobiltelefon. Vi har ingen dokumentasjon på at det heller gir noen risiko. Strålevernsforeskriften sier at all stråling skal holdes så lav som mulig. Derfor anbefaler vi bruk av handsfree, at man har god dekning, og at man sender sms i stedet for å ringe. Bruker man handsfree, trenger man absolutt ikke bekymre seg for hjernesvulst eller lignende.

Statens strålevern reagerer på kritikken fra Halmøy.
- Folkets strålevern driver ikke med kunnskapsformidling basert på vitenskap. De plukker ut det de liker best fra forskjellige forskningsrapporter for å skremme, mener Klæboe.

- Jeg kjenner ikke til noen fagmiljøer som opererer med en grenseverdi på ti microwatt. Hvis vi skulle hatt en grenseverdi på ti microwatt ville vi i mange områder fått lite dekning for mobiltelefonene, og da ville strålingen fra mobilen vært sterk. En av faktorene som reduserer eksponeringen mot brukeren er at det er god dekning, sier Klæboe.

Hver av de grå figurene på kartet representerer en mobilmast. Foto: Nrk.no, Brennpunkt
 

- Ingen dokumentert sammenheng

- Hvis verdiene skal bli så lave som Folkets strålevern vil, må vi enten bygge flere mobilmaster eller ha dårligere dekningsforhold. De vil også ha færre mobilmaster, men det vil bare redusere strålingen mot dem som aldri bruker mobiltelefon, sier han.

Dagens grenseverdi er på ti watt, en million ganger så høy som den Folkets strålevern ønsker seg.
- En internasjonal ekspertkomité går igjennom all forskning under ett. Så fremstilles det en anbefaling som vi og de andre vesteuropeiske landene følger, forteller Klæboe.
 
Foreningen for el-overfølsomme, FELO, har rundt 600 medlemmer i Norge.
- Vi registerer at folk sier de er syke. Vi tror på at personene er syke, men det er ikke dokumentert at strålingen er årsaken. Vitenskapen har ikke klart å finne noen sammenheng.

Oslo S er bare et eksempel på et bygg der det ferdes mange mennesker og signaler. I Oslo finnes rundt 2000 antenner, de fleste montert på tak og master. På nettet kan du sjekke hvor din nærmeste mobilmast befinner seg.

Men er dette noe vi trenger å bekymre oss for?
- Det vil vise seg i fremtiden hvem som har rett, sier både Halmøy og Klæboe.

I mellomtiden kan de som er bekymret følge noen råd: