Nå kommer oslogjengene til distriktene

Kriminelle gjenger er et økende problem i flere av landets distrikter, opplyser politiet i en ny rapport om bekjempelse av gjengkriminalitet.

– Gjengkriminaliteten er størst i Oslo, men finnes også i andre byer, sier Roger Stubberud i Oslo-politiet, som arbeider med strategier og modeller mot gjengkriminalitet.

Ifølge rapporten er det en økende trend at gjenger fra Oslo-området er registrert som bakmenn i narkotikasaker utenfor hovedstaden. Gjengene inngår ofte avtaler med kriminelle grupper i andre byer og tettsteder, som dermed kan stå overfor utfordringer som tidligere har vært forbeholdt Oslo.

LES OGSÅ:

- Vi følger med

I Søndre Buskerud politidistrikt vil gjengkriminaliteten bli prioritert hvis den dukker opp. På nåværende tidspunkt finnes det ikke saker som har en klar tilknytning til gjengmiljøet i hovedstaden, men politiet er oppmerksomme på utviklingen.

- Vi følger med, og satser på forebygging slik at vi ikke får disse problemene, sier leder for seksjon for etterretning i Søndre Buskerud politidistrikt, Bjørn Furuheim.

- Vi forebygger gjennom å snakke med ungdom og mennesker som er inne i miljøet. Dialog er nøkkelen, sier Furuheim.

Mindre synlige

I 2006 startet Oslo-politiet sitt gjengprosjekt som ifølge politiet selv har motvirket rekrutteringen til gjengene og bekjempet gjengkriminaliteten. I løpet av de siste årene er det blitt beslaglagt en betydelig mengde våpen, i tillegg til kontanter, gods og eiendommer. Politiets etterforskning og tilstedeværelse i miljøene har gjort gjengkriminaliteten mindre synlig i bygatene.

– Vi har ett par patruljer på vakt hele døgnet, sier Eirik Jensen som er avsnittsleder for gjengprosjektet i Oslo.

Hør Eirik Jensen fortelle om gjengkriminaliteten i Oslo

Det er derfor blitt vanskeligere for gjengene å eksponere seg selv i offentligheten. Fordi mange gjengmedlemmer nå er satt i fengsel, er kriminaliteten blitt mindre voldelig. Voldskriminaliteten foregår i hovedsak mellom rivaliserende grupper.

– Volden har hatt karakter av å være både impulsiv og regissert. Millehaugensaken viser den velregisserte delen, mens andre hendelser kan skje på grunn et blikk eller en slengbemerkning, forteller Roger Stubberud.

Ikke lenger forbilder

Sammenlignet med tidligere er ikke gjengene like store forbilder for ungdom. Dette skaper problemer for rekrutteringen av nye gjengmedlemmer.

– De viser ikke lenger viser sin kriminelle fortjeneste i form av dyre biler, gull og klokker i det offentlige rom. En årsak er selvsagt kontrollmyndighetenes fokus på inndragning av straffbart utbytte. De har lært at ikke all oppmerksomhet er bra for karrieren. De er fortsatt på byen, men de lager ikke like mye støy som før, sier Roger Stubberud.

I den ferske rapporten om gjengkriminalitet legges det vekt på at politiet må være tilstede der ungdom ferdes. Erfaring viser at det er flere unge personer som har valgt å trekke seg bort fra gjengmiljøet på grunn av den økte oppmerksomheten fra politiet.

- Hvis det medfører flere fordeler enn ulemper å være del av en gjeng, vil gjengene fortsatt eksistere, forteller Stubberud.

Økonomisk kriminalitet

Gjengene bedriver i dag økonomisk kriminalitet, i tillegg til at de også har begynt å utføre hjemmeran. Flere personer brukes til å utføre kriminaliteten, som nå også foregår gjennom selskaper. Bakmennene er derfor blitt flinkere til å skjule seg selv. 

– Dette er som en katt- og muslek. Gjengene må tjene penger, sier Jensen.

Roger Stubberud forteller at det foregår et godt samarbeid mellom politidistriktene, blant annet ved hjelp av felles datasystemer. Gjengene kan dermed bekjempes i hele landet.

– Oslo har årevis med drap, vold og trusler som ikke de andre distriktene har, fortsetter han.

– Tidligere har målet vært at det ikke skal være gjengkriminalitet igjen i 2013. Det tror jeg ikke vi lykkes med. Målet er nå å minimalisere problemet gjennom tilstedeværelse og dialog, avslutter Stubberud.