Datarot påvirker ikke Breivik-saken

I løpet av tirsdag annonserte medier over hele Norge at Anders Behring Breivik ikke kan få 30 år på grunn av politiets utdaterte datasystem. Dataproblemene skal ha medført at den nye straffeloven, som ble vedtatt i 2009, ikke har trådd i kraft ennå, melder Aftenposten.

Justisminister Knut Storberget fikk beskjed om at politiets IKT-system måtte oppgraderes før den nye straffeloven kunne tre i kraft. Ifølge kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, Andreas Lorange, skulle loven uansett ikke tre i kraft før 01.01.2012.

- IKT-prosjektet skulle så klart vært oppe og gått, og det faktum at det ikke er det, skal ikke bagatelliseres. Men selv om det nye IKT-systemet hadde vært på plass, ville det uansett ikke gitt noe utslag i Behring Breivik-saken. Man kan ikke bli straffet for en lov som ikke er trådd i kraft i det øyeblikket gjerningen ble begått, sier Lorange.

Les mer: Om bevis, lov og strafferamme på domstol.no

Gammelt nytt for Riksadvokaten

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier at de hele tiden har vært klar over at den nye straffeloven ikke trer i kraft før på nyåret. Derfor visste at den nye strafferammen på 30 år for paragraf 132, ikke var et alternativ.

- Det er likevel viktig å huske at dersom loven hadde trådd i kraft tidligere og det hadde blitt forvaring i Behring Breivik-saken, ville maksimumrammen for forvaring fortsatt bare vært på 21 år, forteller Busch.

Andre alternativ

For å få en strafferamme på 30 år må Breivik altså dømmes i henhold til paragraf 102: Forbrytelser mot menneskeheten. En eventuell bruk av denne paragrafen har blitt mye diskutert, og i sommer gikk Jussprofessor Asbjørn Sandbakken ut og advarte mot å bruke den. Jussprofessor Erling Johannes Husabø mente også at det ville bli feil i et tilfelle som dette.

- Om det viser seg at gjerningsmannen virkelig var alene om udåden, er paragrafen tvilsom og usikker. Reglene som brukes i Haag, sier at angrepet må tjene målet til en stat eller en organisasjon, sa Husabø til Aftenposten

Husabø presiserte videre at den norske loven ikke gir en slik avgrensning. Likevel kan ikke Norge gå utover internasjonal sedvanerett, siden vi har ratifisert Den internasjonale straffelovens statutter (lover). Det er tvilsomt om sedvaneretten favner enkeltmenneskers handlinger.

Jurist og stipendiat ved Institutt for offentlig rett, Thomas Frøberg sier seg enig og påpeker at den nasjonal tragedien vi nettopp har vært igjennom, ikke er en arena for en slik tolkning av loven.