Påsken varer helt til jula
De populære påskeeggene har en stor tilhegerskare på Facebook. Freia svarer med å gi forbrukerne en juleutgave.
– Sosiale medier er absolutt en kanal vi følger med på for å få med oss hvilke ønsker og behov våre forbrukere har, sier kommunikasjonssjef i Kraf Foods, Kristian Hvilen.
Facebooksiden som heter ”Vi som vil ha Freia påskeegg hele året” har i underkant av 100 000 tilhengere, og nå er en ny versjon av eggene kommet i butikkhyllene.
– For å bidra til at sjokoladeeggene ble mer tilgjengelige, valgte vi å lansere en juleversjon, sier Hvilen.
Forbrukerkrav via Facebook
– Det har vist seg at Facebook representerer en enkel måte å få fram forbrukerønsker, sier Dag Slettemeås, forsker ved Statens Institutt for Forbrukerforskning.
– Dette er en type interaksjon som er kommet for å bli, fortsetter han.
Slettemeås viser samtidig til en rekke nostalgiske Facebook-grupper som ønsker gamle produkter tilbake i produksjon. Mange produsenter tar mobilisering på sosiale medier på alvor, og de siste årene har en rekke varer blitt relansert.
Smart med korte salgsperioder
Slettemeås mener det er interessant at produsentene tør å innfri ønskene til Facebook-grupper:
– Det er åpenbart en risiko for dem å gjøre det, men ofte er det gjerne mer et stunt for å vise velvilje ovenfor forbrukerne.
Han mener det kan være smart at eggene kun selges i en kort periode.
– Det virker jo å være et produkt forbrukerne virkelig liker, men det blir interessant å se om publikum responderer på den nye versjonen, sier han.
Juleversjonen er imidlertid ikke helt identisk med de orginale påskeeggene. I rød emballasje og med kylling i nissedrakt er de likevel lette å kjenne igjen. Den største forskjellen er kanskje at sjokoladekremen inni egget, som vanligvis er hvit, nå er blitt mørk.
Upålitelig Facebook-nostalgi
De siste årene har man har sett at produkter relanseres eller endres, på oppfordring fra store Facbook-skarer. Et eksempel er Kims French Fries chips med paprika som fant veien tilbake til butikkhyllene etter mobilisering på Facebook. Eller Coca-Colas lansering av Urge-brus på 1,5-literflasker. Men til tross for høye medlemstall i gruppene har suksessen vært varierende.
– Et eksempel er Bugg-tyggisen. Forbrukerne mente visst at den ikke var like bra som tidligere, sier Slettemeås.
Han sier videre at interessen på sosiale medier ikke alltid gjenspeiler det reelle markedet.
– Utfordringen ligger heller i å holde produktet i hyllene så snart det er relansert.
Slettemeås mener sosiale medier representerer noe positivt for den enkelte forbruker. Samtidig minner han på at såpass tett interaksjon mellom partene kan skape en lojalitetssituasjon til produsent og produkt.
– En må passe på at relasjonen ikke blir utnyttet, og at forbrukerne er bevisste på hvor mye de ønsker å gi av seg selv. Det er tross alt ikke et vennskap, men en businessrelasjon hvor produsentene ønsker å tjene penger.