- Riktig å gå inn i Afghanistan
Ti år etter at Norge besluttet å sende militære styrker til Afghanistan, står regjeringen fast ved at norsk deltakelse var nødvendig.
Det er ti år siden Norge støttet Nato og sendte norske soldater til Afghanistan. Hittil i år har 1462 afghanske sivile liv gått tapt. Totalt anslår man at krigen kan ha krevd fra 17.000 til 37.000 menneskeliv.
Antall drepte soldater er 2740, blant dem er ti norske soldater. I 2010 utgjorde Norges totale bistand 750 millioner kroner.
Til tross for et styrket helse- og skoletilbud, er den politiske situasjonen ustabil, sikkerhetssituasjonen alvorlig og antall sivile dødsfall økende. Det er dermed et komplekst bilde som fremstår etter ti år, viser en rapport fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Få mer tall og fakta fra Afghanistan her fra BBC News.
Samlet regjering
Under Stortings-debatten på ti-årsdagen understrekte utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) at ingen regjering tar lett på å sende unge menn og kvinner ut i krig.
- Norges innsats reiser spørsmål om militært engasjement og om hvilke verdier vi ønsker å stå for, sa Støre fra talerstolen på Stortinget.
- Debatten om Norges innsats i Afghanistan reiser spørmål om å ville gode ting, samtidig er det likevel vanskelig å komme i mål. Alle som er på jobb i Afghanistan skal vite at det er en samlet regjering som står bak beslutningen. Støtten er kontinuerlig så lenge de er tilstede i Afghanistan, sa Støre.
I 2014 skal afghanerne ha overtatt ansvaret for sikkerheten i eget land, skriver Jonar Gahr Støre og forsvarsminister Grete Faremo i en kronikk i Dagsavisen.
Bård Vegar Solhjell (SV) satte spørsmåltegn ved exit-strategien for Afghanistan.
- En helt annen politisk strategi er nødvendig for å få til en sterk sivil satsning. Vi må være tilstede over tid for å skape demokrati, sa Solhjell.
Inne i en kritisk fase
Flere representanter understrekte på talerstolen at gangen i en krig er vanskelig å forutse.
Dagfinn Høybråten (KrF) vektla ønsket om ta lærdom av historien. Likevel fremhevet han at det blir feil å overse realiteten som allerede var tydelig da regjeringen tok beslutningen med flertall i Stortinget.
- Kampen mot terror trenger et langsiktig perspektiv, og man må ta i bruk et bredt sett av virkemidler, både militært, rettslig og humanitært, sa Høybråten
Han oppsummerte de ti årene med at det er mye man kan ta lærdom av.
- Én ting er å felle et talibansk regime, men å forandre afghansk kultur for skape demokrati, er et mye mer langsiktig prosjekt som krever realisme. Å skape stabilitet er det viktigste vi kan bidra med. Vi er derfor inne i en veldig krevende og kritisk fase for det norske bidraget i Afghanistan.
Les mer om fremtidens Afghanistan i denne kronikken i Aftenposten.
- Få har endret standpunkt
Trine Skei Grande, leder for Venstre, etterlyste større respekt for soldater som blir sendt for å gjøre en jobb.
- Man kan være uenig, men man må alltid vise respekt for de og den jobben de har, sa Grande.
Hun påpekte at å kjempe for verdensdemokratiet, viktigheten med FN-mandatet og å spille på lag med Nato, var og fortsatt er viktige faktorer for Norges innsats i Afghanistan.
Bård Vegar Solhjell (SV) kommenterte at til tross for at man har lært en god del mer disse ti årene, er det få som har endret standpunkt i saken.