Dårlig jobbmarked - positive studenter
Nye undersøkelser viser at flere av dagens populære utdanninger gir dårlige arbeidsmuligheter. Likevel lar mange studenter lidenskapen avgjøre studievalget.
Politistudenter er en gruppe som kjenner konsekvensene av færre arbeidsplasser. Likevel frykter ikke politistudent Geir Brevik (24) å stå arbeidsløs etter endt utdanning, selv om Politiets Fellesforbund (PF) er bekymret for tendensene i arbeidsmarkedet.
Brevik sier det hersker en viss bekymring på jobbmarkedet, og at mange studenter er klare over at arbeidsledigheten eksisterer. Samtidig mener han at saken har blitt blåst opp av media, og at det finnes jobbmuligheter om man ser til mindre sentrale distrikter.
– Politiet er en etat med begrenset plass. Alle kan ikke få jobb i Oslo, men det ordner seg hvis man er villig til å flytte på seg, sier Brevik.
Brevik har basert studievalg på grunnlag av lidenskap, og ikke mulige fremtidsutsikter.
Medstudent Christina Ingebretsen (23) sier at praksisperioden er en god anledning til å bygge et nettverk.
– Arbeidsgiverne ansetter ofte folk de kjenner fremfor søkere de ikke har kjennskap til, og da er det en fordel å ha hatt praksisplass, sier Ingebretsen.
Årsaken er økonomi
Gry Jorunn Holmen er informasjonsansvarlig i PF. Hun sier at politiet aviser for mange saker, og at publikum føler at de ikke får hjelp.
– Årsaken er at politidistriktene har en presset økonomi, som gjør at det ansettes færre politifolk. Mye penger går til bruk av tolk og oppgradering av datasystemer. Penger må tas fra driftsdelen av budsjettet, som blant annet dekker lønningene, sier Holmen.
Hun sier at politikerne må bevilge mer penger til politiet.
Stian Stang Christiansen er kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet. I en mail til Journalen skriver han at budsjettet til politi og påtalemyndighet har økt med 56, 4 prosent fra regjeringen tiltrådte i 2005 til 2012 - fra 8,2 milliarder kroner til 12,9 milliarder kroner.
Stang Christiansen skriver også at ca. 95 prosent av de uteksaminerte politistudentene har fått jobb i politiet etter endt utdanning.
Politidirektoratet la frem straffesakstallene for 2011 den 10. januar. Disse viste at oppklaringsprosenten ligger på 38 prosent, det høyeste tallet på fem år.
Lever for og av musikk
Fredrikke Tordhol (22) studerer klassisk bratsj ved Barrat Due, og er ferdig med sin bachelorgrad om et halvt år. Mange musikere må forberede seg på en prosjekt- og frilanshverdag.
- For meg ser arbeidsfremtiden forholdsvis lys ut. Innen musikk handler det mye om nettverk, hvordan du jobber og hvordan du promoterer deg selv, sier Tordhol.
Hun sier videre at det legges vekt på at man som musiker er fleksibel og åpen. Selv om man utdanner seg innen klassisk musikk, forventes det at man skal kunne jobbe med flere musikksjangre. Selv driver hun sitt eget selskap, hvor hun, i tillegg til å spille musikk, også jobber med markesføring og økonomi.
- Men det er god erfaring, alle trenger det, sier Tordhol.
Som student ved Barrat Due, forberedes hun på en tøff arbeidshverdag. Studentene har for eksempel entrepenørskap som ett av sine fag.
- Musikknorge er mye mer åpent nå enn for femti år siden. Samtidig må musikere være innstilt på at man ikke bare kan holde på med noe snevert. Man må utfolde seg i alle musikkretninger, og ta intiativ selv, sier Tordhol.
Selv om fremtiden ser usikker ut, har hun aldri vært i tvil om valg av yrke.
Dette sier hun om lidenskapen til musikk.
Negativ statistikk
I en undersøkelse utført av Norsk journalistlag, kommer det frem at det i større grad enn før blir brukt frilansere fremfor fast ansatte innen journalistikken. Dette skaper et usikkert arbeidsmarked.
Undersøkelsen viser at frilansjournalistene i hovedsak er kvinner i slutten av tyveårene. De er godt utdannet og bosatt i Oslo.
Statistikken viser også at det er vanskeligere å få seg fast jobb som fersk i arbeidslivet, og at over halvparten av de 1475 spurte journalistene har vikar- eller frilanserkontrakt. Uten fast inntekt er det for eksempel vanskeligere å få boliglån eller planlegge familie.
Også arkitektstudenter skal ut i et arbeidsliv med usikker fremtid. I følge arkitektenes fagforbund har arbeidsledigheten mellom oktober 2007 og august 2009 steget fra 58 til 408 personer. I desember 2011 lå tallet på 194. Etterspørslen av arkitekter påvirkes av svigninger i arbeidsmarkedet, og gjør det til en utsatt yrkesgruppe.