Flere deprimerte eldre

På landsbasis utgjør det rundt 100.000 mennesker, og tallene fra Helsedirektoratet viser at det øker hvert år. Mange vegrer seg for å søke hjelp, de vil heller klare seg selv i stedet for å være til bry for andre. Tor Magne Bjølseth, seksjonsoverlege ved alderspsykiatrisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus, sier utfordringene på dette området er store.

Fastlegene må ta ansvar

Dessverre viser det seg at mange eldre ikke vet hva som er symptomene på depresjon, eller ikke vil innse at de har psykiske problemer.
 

–Det er ikke mange som søker psykiatrisk hjelp, noe jeg tror skyldes at mange ikke vet hva som feiler dem, og tror det er den fysiske helsen som svikter, sier Bjølseth
 

Eldre som går til fastlegene sine og klager på fysiske plager som mangel på energi, hodepine eller lignende, får gjerne medisinering i stedet for behandling hos psykolog.
­­

–Det er ikke sjelden vi får inn pasienter til behandling som har fått problemer med avhengighet etter å ha blitt foreskrevet vanedannende medikamenter, når de egentlig skulle hatt psykiatrisk behandling fra starten av, sier han.

Ikke mer ensomhet i storbyen

Forskejellene mellom store og små kommuner er små men, det viser seg at de mellomstore kommunene sliter er de eldre minst med ensomhet. Det er like mye livstilstanden de eldre kan være i som har større betydning.

–Det å ha en referanse sosialt er godt forebyggende både for ensomhet og depresjoner. Siden man har dårligere endringskapasitet når man blir eldre, ofte har man mistet ektefelle og nære venner. Det er da viktig å ha en viss struktur på hverdagen og faste rutiner, og da er seniorhjem et godt alternativ, sier Bjølseth.