Immigranter taper arbeidskampen

Trenger faglærte immigranter

– Da jeg kom til Norge fikk jeg høre at der var behov for faglærte med min bakgrunn, men fordi jeg ikke snakker norsk møter jeg kun lukkede dører, sier Patricio Bustamante.

Han er snekker med spesialkompetanse innenfor aluminium og glass og flyttet fra Chile til Spania på et tidspunkt da behovet for arbeidsimmigranter var stort.

– Jeg hadde arbeidet i Spania i ti år, men så kom finanskrisen. Byggebransjen ble svært hardt rammet og jeg ble oppsagt, sier Patricio.

I dag møter vi Patricio på Caritas Infosenter. Sammen med sin kone, Maria Gacitua, får han veiledning på flytende spansk. Det er ikke første gangen de besøker senteret. Her er de kun to blant mange som søker hjelp. Bak oss foregår veiledningen på polsk, ved inngangen sitter flere håpefulle og venter på tur.

Etter å ha levert ut utallige CVer rundt omkring i Oslo er Patricio nå i ferd med å gi opp. Om få dager vil han og Maria returnere til Spania. Der venter deres 19 år gamle sønn, som er i gang med forkurs til ingeniørutdanningen. Hvis ikke foreldrene snart finner arbeid har de ingen mulighet til å finansiere utdanningen hans.

Doblet pågang på få uker

Siden 2010 har Caritas infosenter tatt imot arbeidsimmigranter som søker råd og veiledning. Imidlertid har de ikke ressurser til å holde åpent mer enn tre dager i uken, og kapasiteten har nådd bristepunktet.

– Tidligere hadde vi rundt 20 besøkende om dagen, men i det siste har antallet økt med opptil 40 personer om dagen. Hver og en av dem får individuell veiledning, og da bruker man gjerne 45 minutter på hver av dem, sier Gulbrandsen.

Han forteller at de ønsker å dekke basisbehovet for informasjon man trenger når man kommer som arbeidsinnvandrer til Norge. Samtidig opplever de at NAV som servicekontor for utenlandske jobbsøkere ikke fungerer godt nok.

– Vi ville nok ikke åpnet for et slikt tilbud om vi følte at immigrantene fikk den informasjonen de trengte andre steder, sier Guldbrandsen.

Søker arbeid, ikke støtte

Patricio viser frem en rekke anbefalinger og attester, men så langt har jobbsøkingen vært forgjeves.

– Jeg kan jo yrket mitt. Jeg vet hvilket verktøy og materiale jeg skal bruke, jeg vet hvordan jeg skal gjøre jobben. Bare gi meg noen måneders jobb på en norsk arbeidsplass, så lærer jeg språket, sier Patricio oppgitt.

– Vi er jo ikke kommet til Norge for å få økonomisk hjelp. Vi vil bare jobbe, legger Maria til.

Gulbrandsen bekrefter at det er de færreste som kommer til Norge i håp om å få økonomisk støtte.

– De er ikke lykkejegere, de vil bare ha arbeid. Det er ekstremt tøft å immigrere på den måten, og man må ha utholdenhet for å klare seg.

Mens de søker jobber i Norge reiser Maria og Patricio jevnlig hjem til Spania for å spare penger.

– Hver gang vi drar tilbake har vi mindre penger en forrige gang. Men vi prøver å være positive med hensyn til sønnen vår, jeg vil så gjerne være et godt eksempel for han. Arbeid gir deg verdighet. Hvordan skal jeg fortelle sønnen min at han må gi opp utdanningsdrømmen sin fordi vi er blakke og arbeidsløse?

Utilstrekkelig tilbud fra NAV

Gulbrandsen savner et NAV med bedre bransjekunnskaper, spesielt om hvor det trengs arbeidskraft rundt omkring i landet. Han tror også at språket ofte er et hinder.

Fagavdelingen i NAV svarer per mail at deres nettside er tilgjengelig på flere språk, men at det med svært manglende språkkunnskaper er vanskelig å tilegne seg informasjon. I tillegg prøver de å oppdatere sine utenlandske kollegaer slik at de kan formidle informasjon til borgene før de forlater landet .

NAV bekrefter at pågangen av arbeidsimmigranter fra Sør-Europa har økt markant, men at deres inntrykk er at de klarer å håndtere henvendelsene de får.

Guldbrandsen mener imidlertid at det er rom for forbedring.

– Alle som har med arbeidsinnvandrere å gjøre må se på systemet sitt og tilrettelegge bedre.

Arbeidsdepartementet med Hanne Bjurstrøm ønsker ikke å uttale seg om saken, men henviser til tidligere uttaleser i BT.