Norsk politi etterforsker folkemordmistenkte

Kripos jobber daglig med å kartlegge folkemordmistenkte som er bosatt i Norge. Politiadvokat Per Zimmer sier det er vanskelig å gi et konkret tall på hvor mange som etterforskes for folkemord i Norge.

- I mange tilfeller dreier det seg om undersøkelser og ikke etterforskning. Det er mange påstander, og det er ressurskrevende å undersøke om påstandene er sanne. I dag bruker vi mange ressurser på rundt fire-fem personer, fra henholdsvis Rwanda, Sri Lanka og tidligere Jugoslavia. Vi har også sett nærmere på en sak fra Afghanistan, sier Zimmer.

Filmskaperen Karoline Frogner har laget mange dokumentarer om folkemordsproblematikken, blant dem filmen Duhosanye, som tar opp veien videre for Rwanda etter folkemordet i 1994.

Hun mener flere saker bør bli grundigere etterforsket.

- Fra rwandiske myndighetene alene har jo Norge fått en liste på 20 personer som deltok i folkemordet og nå bor her til lands. Så det er klart det er mange som har deltatt i folkemord som bør undersøkes grundigere, sier Frogner.

Se mer av intervjuet med Karoline Frogner på video

Per Zimmer jobber daglig
med folkemordetterforskning. Foto: Privat

Ingen tilbakevirkende kraft

I mars 2008 trådde en ny lov mot folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i kraft.

Dermed var folkemordkonvensjonen, som Norge hadde signert i 1949, inkorporert i norsk lov. Personer som har deltatt i folkemord før 2008 kan imidlertid ikke dømmes i en norsk domstol, fordi ingen lov har tilbakevirkende kraft.

En 44 år gammel bosnier var den første som ble tiltalt etter lovbestemmelsen fra 2008. Hans advokat argumenterte med at dette var mot prinsippet mot tilbakevirkende kraft, siden de angivelige forbrytelsene skjedde i 1992. Aktoratet på sin side mente det ikke var snakk om tilbakevirkende kraft, fordi Norge hadde signert folkemordkonvensjonen i 1949. Men siden loven aldri ble formelt vedtatt før 2008, fikk mannen medhold i høyesterett. I 2011 ble mannen imidlertid funnet skyldig i frihetsberøvelse.

Kan dømmes etter straffeloven

Som i tilfellet med den 44 år gamle bosnieren, er det fullt mulig å dømme krigsforbrytere og folkemordere etter andre lovbestemmelser i straffeloven.

- Om handlingen skjedde før den nye straffeloven, som inneholder  bestemmelser om krigsforbrytere og folkemord, trådte i kraft i mars 2008, vil de tiltalte siktes etter de vanlige bestemmelsene i norsk strafferett, som for eksempel drap, voldtekt, frihetsberøvelse og skadeverk, sier Zimmer.

Karoline Frogner mener at den norske straffeloven langt fra er tilstrekkelig i folkemordssaker, og at norsk lov burde hatt en særskilt lov mot folkemord for lenge siden.

- Det er sterkt problematisk at Norge ikke inkorporerte folkemordkonvensjonen med en gang. Den sier jo at hvis man er tiltalt for folkemord kan man forfølges over flere land og over ubegrenset tid. Det vi ser med mennesker som er tiltalt for folkemord før 2008, og som blir forsøkt dømt etter straffeloven, er at mange av sakene blir foreldet, sier Frogner.

Må sikre rettferdig rettergang

Land hvor krigsforbrytelser har funnet sted har gjentatt ganger henvendt seg til Norge for å få krigsforbrytere utlevert. Zimmer forteller at det krever mer enn en internasjonal etterlysning for å bli utlevert fra Norge.

- For enhver utlevering må den norske utleveringsloven oppfylles. De to viktigste kriteriene da er at forbrytelsen må være straffbar også i vårt land og den må ikke være en politiske forbrytelse. Det er også et ufravikelig krav om at den aktuelle personen må være sikret en rettferdig rettergang i hjemlandet, sier Zimmer.

I november i fjor ble det klart at Rwanda kan dokumentere en slik rettferdig rettergang. Men det finnes fortsatt mange land hvor det er rettslige hinder for utlevering.

- Somalia er et eksempel på et land det er helt uaktuelt å utlevere til per dags dato, sier Zimmer.

- Må tenke på ofrene, ikke forbryterne

Karoline Frogner mener at både mediene og politiet bør i større grad sette seg inn i ofrenes situasjon.

- De fleste tenker for mye på forbryterne og for lite på ofrene. Med 22. juli er det helt motsatt. Hadde Breivik fått politisk asyl i Rwanda ville nok allmennheten fått et helt annet syn på utleveringsproblematikken, sier Frogner.

• Under folkemordet i Rwanda ble 800 000 tutsier og moderate hutuer drept i løpet av ca. hundre dager i 1994.
• Jugoslavia gikk i oppløsning mellom 1991 og 1995. President i den serbiske republikken, Radovan Karadzic, satte i gang en omfattende etnisk rensing, primært mot bosniere.
• Det kanskje mørkeste kapitlet i den blodige oppløsningen av Jugoslavia var Srebrenica-massakren hvor om lag 8000 muslimer ble drept.
• Borgerkrigen i Sri Lanka varte fra 1983 til 2009 og ble utkjempet mellom det srilankiske militæret og separistbevegelsen tamiltigrene.
• I følge den argentinske avisen La Tarde forsvant eller døde 146 679 tamiler fra 2008 til krigens slutt, på grunn av herjinger fra den srilankiske hæren.