Har brukt 3,4 millioner på omdiskutert språknorm

Språkrådet har fått bevilget 3,4 millioner kroner til utarbeiding og gjennomføring av den nye nynorsknormen. Dette har i hovedsak gått til selve utarbeidingen av normen, ny utgave av nynorskordboka og kurs. Den nye rettskrivingen trer i kraft fra 1. august i år, og har som hensikt å gjøre nynorsken enklere å bruke.

Uten hensikt

Finn-Erik Vinje, tidligere professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener den nye nynorsknormen ikke lever opp til målet sitt.

- Det er den ikke stram nok til, sier Vinje.

Han understreker likevel at det er viktig å få nye språknormer.

- Vi trenger språknormer for at barn i skolen skal ha forbilder å henvende seg til når de skal lære seg rettskriving. Men slik den nye nynorsknormen fremstår, er den for tynn til å gjøre opplæringen enklere, mener den tidligere språkprofessoren.

Seniorrådgiver i Språkrådet, Marit Hovdenak, mener normen er til å leve med. Foto: The N. Dahl.

Vanskelig prosess

Selv mener Språkrådet at den nye normen ikke er helt optimal, men at resultatet er til å leve med.

- Det er vanskelig å vite om man skal ta hensyn til dem som allerede skriver nynorsk, eller gjøre det lettere for dem som skal lære nynorsk i framtiden, sier Marit Hovdenak, seniorrådegiver i Språkrådet.

- Man må heller ikke overvurdere betydningen av en ny norm. Det er andre ting som er viktigere for nynorsken, for eksempel sidemålsdebatten og bruken av nynorsk i mediene, fortsetter hun.

Hovdenak mener at det fortsatt finnes unødvendige former igjen i nynorskordlista.

- Vi har til dels nådd målet, men noen synes vi burde vært strengere. Man kan ikke gjøre alle til lags.

Ekstra bevilgninger til Språkrådet i forbindelse med den nye normen:

• 2010: Kr 1 231 170  

• 2011: Kr 931 651

• 2012: Kr 1 234 000

• TOTALT: Kr 3 396 821