– Pressen må stå opp for de som har blitt lurt

DNB betaler nå tilbake hundretalls millioner kroner i kompensasjon til kunder som investerte i lignende produkter for mer enn ti år siden. Forbrukerrådet har ført Røeggen-saken gjennom rettssystemet. De ber om at andre banker følger DNBs eksempel, slik at de slipper å havne i retten, i følge Aftenposten. Dine Penger-redaktør Tom Staavi er enig, men han tror det bare er pressen som kan hjelpe de som har tapt penger.

Ingen skjønte hva de kjøpte

Småsparer Ivar Petter Røeggen gikk gjennom samtlige norske rettsinstanser, før han vant over DNB. Røeggen hadde investert i bankens strukturerte spareprodukter, og tapt penger på renter og gebyrer. Fredag før påske bestemte Høyesterett at DNB må tilbakebetale 235.000 til Røeggen, samt saksomkostningene på 4,8 millioner kroner. Det foreligger i dag nesten 2000 lignende klager på norske banker hos Finansklagenemda. DNB skal betale tilbake kompensasjon til 5000 kunder – også de som ikke har sendt inn klage på banken.

Avisa Dine Penger skrev Røeggens klage til Finansklagenemda. De har også fulgt Røeggens rettssak nøye. Tom Staavi er fornøyd med arbeidet avisa hans har lagt ned for at Røeggen og de andre DNB-kundene skal få pengene tilbake. Han får imidlertid ikke helt roen ennå.

– Det er fortsatt mange som ikke har fått tilbake pengene sine. Jeg mener at de andre bankene som har solgt dette produktet må følge DNBs eksempel, og betale tilbake kundene sine, sier Staavi.

Nesten 1200 av klagene var på DNB, som vil si at 800 resterende klager ligger hos Finansklagenemda. Staavi sier dette også gjelder mange saker på folk som ikke har klaget. Disse kundene skal også DNB gjøre opp med.

– De som kjøpte disse produktene har blitt lurt, og var ikke klar over hva de kjøpte. Bankene skrev femti siders prospekter med flotte regnestykker. Ingen skjønte hva de kjøpte. Annonsen på disse produktene kunne like godt vært "har du lyst til å kjøpe noe dumt". Da vi klarte å nøste opp i prospektene, sa det seg selv at det var umulig for kundene å tjene penger på dette, sier Staavi.

Betaler tilbakeDNB og konsernsjef Rune Bjerke vil betale tilbake til kunder som har kjøpt strukturerte spareprodukter. Foto Kjetil Ree/Flickr 

Møtte mye motstand

Dine Penger begynte å undersøke saken for 17 år siden. Det tok dem mange år før gjennombruddet kom og de faktisk så hvordan bankene forsikret seg selv, men lurte kundene sine.

Røeggens kjøp i DNB skjedde i 2000. DNB betaler nå tilbake pengene til de som kjøpte strukturerte spareprodukter for mer enn ti år siden. Dommen i Høyesterett går ikke på selve produktet, men informasjonen i kjøpsprospektene. Senere har mange banker fått orden på papirene. Samtidig er foreldingsfristen for tilbakebetaling av pengekrav tre år. Staavi mener imidlertid at foreldingskravet er ugyldig.

– Så vidt meg bekjent kan foreldingsfristen utsettes til ti år dersom de som ikke har klaget var uvitende om at de hadde krav på penger. Dette fikk de vite først da dommen falt i Høyesterett. Derfor må vi i pressen være veldig kritiske framover, slik at de andre bankene ikke kan gjemme seg bak foreldingskravet, eller påstå at deres produkter var annerledes. Papirarbeidet var mangelfullt også hos dem, sier Staavi.

Ingen til å kjempe

Staavi viser også til at det er pressens oppgave å beskytte de svake i samfunnet, og spesielt fra å bli misbrukt av private foretak. Han tror ingen andre vil ta opp kampen.

– Forbrukerrådet ser seg nok ferdig med saken. De tok risikoen ved å kjøre saken for Røeggen til Høyesterett, og vil nok ikke gjøre det med flere. Og bankene selv er ikke interessert i å betale ut flere hundre millioner kroner. Pressen må stå opp nå, sier han.

Flere norske banker har klagesaker mot seg, men det er fire norske banker som har en overvekt av klager på lånefinansierte spareprodukter. Disse er DNB, Sparebanken Vest, SEB Privatbank og Agasti Holding (tidligere Acta).

– I første rekke utfordrer vi disse fire til å rydde opp, men vi ønsker også at andre som har solgt tilsvarende produkter rydder opp. Vi mener forbrukerne som ikke har klaget til Finansklagenemda ennå, bør ta kontakt med banken sin og forsøke å få igjen pengene, sier Randi Flesland i Forbrukerrådet til Aftenposten.

De fire finansinstitusjonene har ennå ikke tatt stilling til om de skal kompensere kundene sine. Forbrukerrådet mener dommen i Høyesterett vil få konsekvenser for lignende klager hos Finansklagenemda, og at de derfor bør unngå å gå til retten.

– Dersom de går til rettssak må vi hive oss rundt og sørge for at bankene må betale for seg, avslutter Staavi.