– Småbryggeriene hindres av gammeldags lov
Antallet mikrobryggeri i Norge har eksplodert de siste årene. Samtidig gjør norsk lov det vanskelig for nye ølgründere å markedsføre seg.
Øltrenden har kommet for fullt til Norge, og stadig flere mikrobryggerier spretter opp som paddehatter. Dagens lovgivning fra 1975 forbyr all reklame av alkoholholdige drikkevarer, men nå har tiden tatt igjen loven. Internett er den nye markedsføringsplattformen, og flere bryggerier ønsker å bruke nettsider for å distribuere informasjon om sine produkter.
– Vi kan ha en norsk nettside, men vi kan ikke vise bilder av øl eller skrive om produktene våre. Det går så langt at vi ikke kan ha bilde av en flaske eller et glass uten øl, sier Jens Maudal, daglig leder i Haandbryggeriet i Drammen.
Haandbryggeriet ble startet i 2005, og er et av flere nye mikrobryggerier som har sett dagens lys de siste årene. Oppstarten har likevel ikke vært enkel.
Rundt loven
Vinmonopolet er den eneste aktøren som har lov til å omtale produktene sine med tekst og bilde. For de små bryggeriene som ikke har kommet seg inn i Vinmonopolets sortiment, finnes det ingen muligheter til å spre informasjon om virksomheten.
Haandbryggeriet har derimot forsøkt å jobbe seg rundt norsk lov.
– Vi har opprettet en engelsk hjemmeside på et utenlandsk domene hvor vi har lov til å omtale produktene våre, sier Maudal.
Hvis du går inn på Haandbryggeriets nettside, vil du få opp en beskjed om at de ikke har lov til å ha en norsk hjemmeside hvor de omtaler produktene sine, og dermed blir du henvist videre til den engelske hjemmesiden. Samme resultat får du når du går inn på andre småbryggeriers nettsider. Likevel er det ikke bare bare å starte en engelskspråklig nettside.
Helsedirektoratet bekrefter at det vet om dette, men forklarer at man ikke bare kan reklamere på engelske hjemmesider uten videre.
– Dersom det viser seg at avsenderen er en norsk interessent som i hovedsak retter sin reklame mot det norske markedet vil nettsiden rammes av reklameforbudet, skriver Vibeke H. Marthinsen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, i en epost til Journalen.
Maudal forklarer også at det ikke er bare bare å opprette en nettsiden på et utenlandsk domene.
– Det krever også at vi har en betydelig eksport, sier han.
Nyoppstartede bryggerier begynner sjeldtent med eksport i oppstarten, og dermed er denne veien også en vanskelig vei å gå for å overleve på det norske markedet.
Bruker Facebook
Alkoholreklameforbudet sier også at det er forbudt å reklamere for alkoholholdige produkter på sosiale medier. Direkte reklame for produktene i form av produktinformasjon og/eller bilder av produktene er ulovlig, men de fleste småbryggerier har en facebook-side hvor det legges ut bilder av øl.
– Hele loven er helt klart veldig gammeldags, men så lenge Facebook har et "dottcom"-domene kan vi skrive det vi vil og legge ut de bildene vi vil, sier Maudal.
Marthinsen i Helsedirektoratet mener dette er feil, og forteller at det ikke er lov til å reklamere på facebook.
– Denne type markedsføring av alkoholholdig drikk vil rammes av alkoholreklameforbudet, på lik linje med hjemmesider. Reklameforbudet er medienøytralt og rammer alle typer medier, skriver hun.
Haandbryggeriet har, etter det Journalen har fått opplyst, aldri blitt straffer for reklamevirksomheten de driver med på facebook.
– Vi bruker facebook for alt det er verdt, for norske myndigheter har ikke mulighet til å overvåke facebook, sier Maudal.
Overlever med lettøl
Alkoholreklameforbudet i dag sier at all reklame for alkoholholdig drikke er forbudt. De store bryggeriene overlever forbudet ved å reklamere for lettøl, og selv dette ølet ikke står for deres hovedinntekt, bruker de store midler på å reklamere for det. De små bryggeriene har ikke samme mulighet.
- Vi kan ikke begynne å produsere lettøl bare for å kunne reklamere. Det har vi ikke midler til, sier Jens Maudal.
I motsetning til Maudal, mener Helsedirektoratet at dagens regelverk ikke er til hinder for at nye produsenter kommer på banen.
– Vår erfaring tilsier at flere små aktører gjør det svært bra, og har greid å skape nye populære ølsorter. Eksempler på noen av disse er Nøgne Ø, Ægir bryggeri og Atna øl, skriver Marthinsen.
Åpner for endring
I Arbeiderpartiets partiprogram for neste stortingsperiode vil de åpne for at alkoholreklameloven endres. Det nye forslaget går ut på at man kan omtale alkoholholdige produkter med tekst og bilde på produsenter og leverandørers nettside, med informasjon om ulike produkters karakteristikk og hva slags drikk som passer til hvilken type mat. Dette kan gjøre det lettere for ølgründere som vil starte sitt eget bryggeri.
– Dette ville vært svært positivt for oss. Vårt håp er at vi kan ha en nøktern beskrivelse av produktene våre og noen bilder. Vi mener det er viktig å skille mellom reklame og produktinformasjon, sier Maudal.
– Da hadde folk aktivt måtte oppsøke hjemmesiden vår for å finne informasjon, noe vi mener ikke er reklame. Vi dytter ikke produktene våre på folk.
Kjersti ToppeSenterpartiets Kjersti Toppe er kritisk til endring av alkoholreklameloven. Foto: Flickr/sp_bilder
Første nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe fra Senterpartiet, har tidligere gått hardt ut mot å endre alkoholreklameforbudet i Norge.
– Problemet med å endre alkoholreklameforbudet er at det kan bli så truet at det etter hvert forsvinner. Vi mener dette forbudet fungerer svært godt, og hindrer økt forbruk av alkohol, sier Toppe.
Hun forstår allikevel frustrasjonen til mikrobryggeriene, og er ikke fremmed for at forbudet kan tilpasses slik at det er mer rettferdig for alle aktørene.
- Med det er et problem at dersom mikrobryggeriene skal få omtale sine produkter, må de større aktørene også få den samme rettigheten, sier hun.