Vil åpne grensene
Fra 1200 til 2000 kvoteflyktninger i året og opphold til ureturnerbare asylsøkere. Det kan bli en realitet etter valget hvis De grønne får viljen sin.
Miljøpartiet De Grønne har skutt i været på meningsmålingene og ligger an til å få sine første representanter på Stortinget noensinne. Foruten det grønne budskapet er også en mer human flyktning- og asylpolitikk viktig for partiet. 1. kandidat i Oslo, Rasmus Hansson er krystallklar:
– Vi er nødt til å ta vår del av ansvaret for verdens flyktninger.
Innvandrere en ressurs
Med på laget har han også Une Bastholm, 2.kandidat og fylkesleder i Oslo.
– Her i Norge har vi nok av plass og mange arbeidsplasser for fremtiden, sier hun og sikter til den varslede eldrebølgen.
– Vi er nødt til å begynne å se på innvandrere som en ressurs.
Et stort miljøparti på Stortinget kan nemlig bety lettere tilgang til Norge. Partiet vil blant annet øke antallet kvoteflyktninger til 2000 i året, åpne for flere arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og gi opphold til ureturnerbare innvandrere som har bodd i landet i mer enn fem år.
– Vil det med deres politikk lønne seg for ulovlige innvandrere å nekte frivillig retur?
– Vi ønsker å gi de som ikke reiser frivillig, og har vært her fem år, amnesti. Hvor mange som vil holde ut med usikkerhet og delvis isolasjon fra resten av samfunnet i fem år etter avslag, i stedet for å reise frivillig, er vanskelig å si. Vi mener uansett at dette er en nødvendig del av en human asylpolitikk, sier Bastholm
Kostnadsspørsmål
Alle er imidlertid ikke like enige i at økt innvandring til Norge er en god idé. Frps nestleder Per Sandberg reagerer på en politikk han mener «ikke henger på greip».
- Miljøpartiet vil både stoppe produksjonen av olje og gass og samtidig bruke masse penger på økt innvandring til landet. Når vi vet at vi allerede bruker titalls milliarder på innvandring hvert år sier det seg selv at dette ikke går.
Bastholm avviser påstanden om at Norge ikke vil få råd til å ta imot flere innvandrere hvis Miljøpartiet får bestemme.
- Frp er et tydelig eksempel på hvordan man ofte snakker om innvandrere som et problem. Det er også en av grunnene til hvorfor det er utelukket å støtte en regjering med Frp, mener hun.
En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid en stor økning i kostnader knyttet til innvandringsregulering - utgifter i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemda (UNE). Fra 2006 til 2012 økte disse utgiftene fra 1,3 til 3,7 milliarder. Ifølge SSB gjenspeiler disse utgiftene en økning i antall asylsøkere. Bare fra 2007 til 2009 økte antallet behandlede asylsaker i UDI fra 6 500 til 15 700.
Får støtte
Bastholm og Miljøpartiet De grønne får støtte fra Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), som har rangert partienes asylpolitikk. Her havner miljøpartiet helt i toppsjiktet og får blant annet skryt for ønsket om å ta imot flere kvoteflyktninger og gi arbeidstillatelse til flere asylsøkere. Til sammenlikning havner Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet nederst i denne rangeringen.
Une Bastholm gleder seg over rangeringen, men ser ikke for optimistisk på resultatet.
- Det er jo en tankevekker at «innvandringsverstingene» er størst, sier hun.
Tviler på innflytelse
Til tross for rosende ord fra NOAS kan det se ut til at kampen om asylpolitikken ikke vil vinnes enkelt. Valganalytiker Svein Tore Marthinsen tviler på at Miljøpartiet vil komme til å få innflytelse i asyl- og innvandringspolitikken.
- Norges klart tre største partier, Ap, Høyre og Frp, står alle for en restriktiv linje. Dette betyr at dagens strenge linje sannsynligvis vil videreføres også i neste stortingsperiode, sier han.