Kirkeasylene kan forsvinne
For familien Iljasov ble kirkeasyl redningen. Nå er fremtiden usikker.
Den påtroppende regjeringen slår fast at de er mot kirkeasyl. Det kom frem i et av punktene i den nye regjeringsplattformen som ble lagt frem mandag kveld. Der står det at "det vil være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl." Mange har reagert på det. For familier i lignende situasjoner som Iljasov, kan kirkeasyl være en siste mulighet for beskyttelse.
Provosert Hareide
Knut Arild Hareide og KrF var tidlig ute og kritiserte.
- Jeg må si at jeg er ganske provosert over regjeringserklæringens klare fraråding av kirkeasyl, uttalte Hareide til VG.
Kristelig Folkeparti er sterkt engasjert i asyl- og innvandringspolitikken, og spørsmålet rundt asylbarnas fremtid var blant kampsakene før valget. De har fått gjennom en slags engangavtale om opphold for noen av asylbarna, men Hareide presiserer at spørsmålet om kirkeasyl aldri var oppe i sonderingene.
- Jeg vil derfor be regjeringen klargjøre dette raskt: Betyr det at politiet skal inn i kirkene og hente ut mennesker som har søkt tilflukt i kirkerommet? Eller skal kirkene presses til å stenge dørene?, avslutter Hareide.
Aftenposten har også omtalt saken.
- Strider mot forlik
Ann-Magrit Austenå, leder i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) er også overrasket. Hun viser blant annet til stortingsforliket fra 1993, hvor Justisdepartementet valgte å avstå fra å hente ut kirkeasylanter i en instruks til politimestrene.
- Regjeringen har ikke noe med å gå inn i kirkerommet for å hente ut asylanter. Det vil i såfall stride mot tidligere praksis og forlik. Mitt spørsmål til den påtroppende regjeringen blir da om de signaliserer en ny linje som strider mot stortingsforliket? sier Austenå.
Juridisk rådgiver i NOAS, Jon Ole Martinsen syns det er vanskelig å tyde hva Høyre og Fremskrittspartiet faktisk mener. Slik situasjonen er i dag er det opp til den enkelte menighet hva de ønsker å gjøre hvis noen søker asyl der.
- Det finnes ingen lover og regler som tilsier at de ikke kan hente ut kirkeasylanter med makt, men såfremt menigheten ikke anmoder politiet om å gjøre noe, så skjer det ingenting, forteller Martinsen.
Kirkerådet skeptiske
Kirkeasylet som praksis har eksistert i Norge hundrevis av år. I nyere tid er allikevel ordningen hovedsakelig blitt brukt av flyktninger og asylsøkere. Per dags dato er det kun et fåtall mennesker som lever i kirkeasyl i Norge, og Kirkerådet anser derfor ikke kirkeasylet som et samfunnsproblem.
Kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, Trude Evenshaug forstår ikke hvorfor punktet om kirkeasyl er innlemmet i regjeringsplattformen.
- kirken forventer at påtroppende borgelig regjering ikke bestemmer at noen skal hentes ut mot sin vilje, presiserer Evenshaug.
Hun legger også til at Kirken aldri oppfordrer folk til å søke kirkeasyl.
- Det er ikke en offentlig ordning, og er både en dårlig løsning for asylantene og krevende for menighetene.
Ingen konkret plan
Punktet om nei til kirkeasyl er svært likt et punkt i Fremskrittspartiets handlingsprogram: "FrP vil ha respekt for kirkerommet, men ikke akseptere kirkeasyl". Partiet er allikevel svært sparsommelige med uttalelser i forbindelse med saken, og om hva som skal skje videre.
- Det foreligger ikke en konkret plan ennå. Det er noe den nye regjeringen må jobbe videre med, sier Lars Joakim Hansen i Fremskrittspartiets kommunikasjonsavdeling.
Takknemlige for muligheten
For familien Iljasov ble kirkeasyl redningen. Far Arsen, kona og de seks barna har nå i oktober sittet et år i kirkeasyl. Han er glad det fremdeles er en mulighet for asylsøkere å søke tilflukt i kirken når alt annet håp er ute.
- Vi er veldig takknemlige for at kirken hjelper oss. Jeg vet ikke hva vi skulle gjort hvis vi ikke kunne oppholdt oss her. Vi kan ikke reise tilbake til Dagestan. Det er farlig for oss der, sier Arsen.