KRFs fanesak møter sterk motstand
KrF har fått gjennomslag for å endre religionsfaget tilbake slik det var. 30 000 har likt siden "Nei til KRLE" på Facebook. Grunnlegger av gruppen, Magnus Hustreit, er fornøyd, men ikke overrasket.
Etter en ukes eksistens har Facebook-siden "Nei til KRLE" fått rett under 30 000 likes og like mange delinger. Alt tilsier at de snart har like mange medlemmer som partiet de protesterer mot, som i følge Wikipedia, er om lag 2000 fler.
Etter to ukers forhandlinger kom den påtroppende regjeringen med et forslag om at faget Religion, livssyn og etikk (RLE) skal endres til Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Faget skal i tillegg inneholde minst 55% kristendom.
– Det er en liten gruppe nordmenn som har fått lov til å bestemme over alle, det er klart folk engasjerer seg.
Hustreit mener ideen om at det skal være kristendommen og "de andre religionene", ikke hører hjemme i et pluralistisk samfunn som Norge er i dag, hvor folk har forskjellige kulturer, tradisjoner og verdier.
– Et annet problem som oppstår er begrensningen som blir satt for de andre religionene. Ved å gi de 45% av undervisningen, setter man utdannelsen til elevene i andre rekke, og politikernes ønsker først.
Tåler politisk uenighet
– Det er ikke noe nytt at folk er ueinge i politiske endringer, og politisk uenighet skal vi tåle. Men det er bra at folk sier hva de mener, og det er viktig å understreke at det er mange som også er enige med oss.
– Dommen i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fra 2007 handler om at faget ikke skulle være forkynnende, og det vil verken KRF, KrFU eller noen andre. Vi vil kun endre mengden av kristendom i faget, og ha samme kvalitet som før.
Journalen spør om det kan oppstå problemer når mange i skolen er kritiske til endringen. Til dette svarer Erstad:
– Lærere vil alltid være farget av sine politiske meninger, noen er enige med oss, andre ikke. Men vi forventer jo at lærerne, og alle andre, respekterer de politiske bestemmelesene som finner sted.
Effektiv mobiliseringskanal
– Samtidig er terskelen for å like og dele bilder lav, så det er ikke nødvendigvis sånn at alle brenner sterkt for saken. Men det er et tema som berører mange, særlig elever og foreldre, noe en stor del av Norges befolkning er eller har vært.
På spørsmål om videre konsekvenser av engasjementet stiller hun seg ikke umiddelbart negativt.
– Man har flere ganger sett at sosiale medier har stor påvirkningskraft på både tradisjonell media og maktinnehavere. Eksempler på virkelig store saker er den arabiske våren, og mobiliseringen rundt 22.juli og reaksjonene etter terroren.