Lykkelig klagesang

Vårt langstrakte land ble også i år kronet til det beste landet å bo i. Da de norske valgresultatene ble klare i september, ble vi også kåret til verdens nest lykkeligste land.

Allikevel klager vi minst like mye som før. Enten det gjelder tregt internett, for dårlig dekning på telefonen, for mange valgmuligheter når det kommer til utdanning eller det å måtte ta buss for tog når strekningene skal pusses opp. Kanskje er klagingen rettmessig, eller kanskje burde man bruke tiden på mer verdifulle ting.

Har terskelen for hva man kan klage på blitt lavere, siden vi har det så bra generelt sett? Multikunstner, filmskaper og skuespiller Christopher Nielsen mener nordmenn er for kravstore.

–  For andre kan vårt samfunn virke nærmest utopisk, sier Nielsen.MisfornøydChrisopher Nielsen lager Misfornøyelsespark der folket kan denge løs på finanstopper. Foto: Sivert Almvik

Han jobber i disse dager med å ferdigstille den såkalte Misfornøyelsesparken, som vil dukke opp i et sirkustelt utenfor Nationaltheatret til neste år. Der skal folk kunne få utløp for det de er misfornøyde med gjennom en unik opplevelse.

– Nordmenn klager og er alltid misfornøyde uansett. De er kravstore og streber mot et perfekt samfunn, sier han til Journalen.

– Dette leder også til en rekke etiske paradokser. Hva er vitsen med å strebe mot et tilnærmet perfekt samfunn, når vi klarer å finne feil og smerte uansett hvor godt vi har det? Enten må vi innse at det alltid vil være noe å klage på, eller innrømme for oss selv at verden ikke blir perfekt uansett, og leve med det, fortsetter han.

Brutto nasjonal lykke

FN-initiativet World Happiness Report rangerer kun Danmark over oss på lykkelighetsskalaen. Han argumenterer for at det å ha det ha det bra og være fornøyd med livet er minst like viktig som BNP (brutto nasjonal produkt), som lenge var målestokken for et lands velferd.

Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet har i flere år forsket på lykke, misfornøydhet og depresjon. Hun forteller at lykkeforskningen har vist hvor viktig det er å føle seg vellykket, og at det å måle lykke gir et godt bilde av hvor bra en befolkning har det. .

– Folk har alltid ønsket seg lykke. Selv om lykke tolkes forskjellig av de fleste. Det finnes universiell lykke, som den man får av sosiale relasjoner, familie og nærhet. Og så finnes de små, intense utbruddene man kan få av alt fra å se en bra film, drikke god vin, eller ha sex.

Forskeren mener nordmenn er naturlig lykkeligere enn andre på grunn av at alt ligger til rette for et godt liv.

– Vi har alt det grunnleggende, og svært få har store bekymringer om ting som å finne husly for natten, eller mat nok til å overleve. Vi har all grunn til å være lykkelige, og de fleste er det.

Vanskelig for å sammenligne

Bang Nes mener nordmenn er generelt dårlig til å være glade for det vi har, og derfor lett kan bli misfornøyde av småting. Hun er mer positiv til det norske folk enn Nielsen, men innrømmer at vi kan bli bedre på å verdsette det vi har

Råd til altHar vi det for godt når det å ha for mange iPhones blir er problem? Foto: Flickr/Josh Lowensohn– Vi har tilpasset oss et liv som for mange andre land ville vært fantastisk. Vi har høye forventinger, og så fort noe går galt, kan småting skape bekymringer og irritasjon. Å endre denne trenden blir vanskelig. Da må nordmenn lære sin egen situasjon med noen som har det langt verre hver gang noe negativt skjer.

– Vi bryr oss naturligvis også om de store tingene. Spesielt unge, helse og egen fremtid, tilføyer Bang Nes.

Å få alle til å tenke over hvor godt de egentlig har det til en hver tid, er nok en vanskelig utfordring. Forskeren kommer allikevel med et godt tips man kan begynne med:

– Count your blessings, er det ikke det de sier i USA? Tenk over hva du har, så blir problemene kanskje lettere å hanskes med.

Skap din egen lykke

– Noen er bedre anlagt for å få et lykkelig liv enn andre, det er bevist, sier bang Nes.

– Allikevel må man også gå aktivt inn for å lykkes og ha et positivt syn på ting for å oppnå både det gode liv og kortvartig lykke.

Med andre ord er noen personer mer positive av natur, og derfor også mer predisponert for lykke.

– Noen er mer sårbare og blir lett negative og såret, men alt i alt handler det om hvordan man griper verden. Det finnes ikke et gen som gir lykke, men det er kanskje en kombinasjon av hundrevis av gener og egen holdning, avslutter forskeren.

Vi har kanskje grunn til å være lykkelige, men om nordmenn vil slutte å klage av den grunn, tviler de fleste på.