Vil innføre aldersgrense for å hente ektefelle
Som land nummer to i Europa vil Norge få 24-års grense for å hente en ektefelle fra utlandet. Hensikten er å bekjempe tvangsekteskap.
- Vi ønsker å innføre en aldersgrense for familieetablering først og fremst for å hindre at unge mennesker blir giftet bort mot sin vilje.
Det sier Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet.
I den blå-blå regjeringsplattformen skjerpes nemlig kravene for å få hente en utenlandsk ektefelle til Norge. En 24-års-regel vil gjøre det vanskelig for unge som gifter seg med en utenlandsk statsborger. Er en av ektefellene under 24 år vil den utenlandske parten ikke få oppholdstillatelse i Norge. Regelen vil imidlertid ikke gjelde selve giftemålet, kun selve oppholdstillatelsen.
- Vikarierende motiv
Georg Schjerven Hansen i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) er skeptisk til de nye reglene for familiegjenforening og mener at kampen mot tvangsekteskap kan være et vikarierende motiv for å stramme inn i innvandringspolitikken.
- Dette vil i veldig stor grad ramme andre enn de som er i faresonen for å bli tvangsgiftet, og utlendingsmyndighetene kan også i dag avslå søknader om familiegjenforening ved mistanke om tvangsekteskap, sier han.
Schjerven Hansen er også skeptisk til det nye forslaget om økt underholdskrav. Han mener økt krav om inntekt for å få hente en ektefelle til Norge kan ramme mange i en sårbar situasjon.
Dagens regler sier at personer som kommer til Norge på familieetablering skal være sikret arbeid og bolig før ankomst, og det er derfor et krav om at ektefellen i Norge må tjene mer enn 232 400 kroner i året. Dette for å sørge for at personen som kommer til Norge ikke skal belaste velferdssystemet. Den nye regjeringen ønsker å skjerpe dette kravet ytterligere.
- Særlig tror jeg mange kvinner med lav inntekt vil bli rammet av dette forslaget. Vi ser allerede i dag at inntektskravet fører til at flere unge mødre ser seg nødt til å avbryte utdanningen og heller velge å jobbe for å kunne få ektefelle og barnefar til Norge. Økt inntektskrav og 24-års regel vil også ramme studenter som finner kjærligheten i utlandet og som ønsker å leve med ektefelle i Norge, sier Schjerven Hansen.
- Ikke et forsøk på innstramning
Christian Tybring-Gjedde mener det nye forslaget om en 24-års regel er viktig av flere grunner.
- Det er veldig viktig at man er moden når man velger å hente en ektefelle. Like viktig er det også å hindre at unge jenter blir sendt til Norge fra et fremmed annet land uten at de har utdannelse eller forutsetninger for å lykkes i Norge, sier han. Han peker på problematikk knyttet til ekteskap mellom søskenbarn hvor ekteskap brukes som veier til oppholdstillatelser i landet.
- Frp ønsker også å innføre et tilknytningskrav, det vil si at paret samlet sett skal ha større tilknytning til Norge enn et annet land for at den utenlandske ektefellen skal få opphold i Norge, sier stortingsrepresentanten.
Han er ikke enig i at disse nye reglene er et forsøk på innstramming av innvandringspolitikken.
- Innvandring til Norge vil skje uansett, sier han.
Synes ikke 24-års-krav holder
Hege Storhaug i Human Rights Service, en tenketank som jobber med spørsmål knyttet til innvandring og integrering er svært fornøyd med forslaget. Hun mener likevel at det viktigste i familiegjenforeningssaker er at det, slik som i Danmark, stilles krav om tilknytning til Norge for at ektefellen skal få opphold i Norge.
Regjeringen har tidligere laget en rapport som viser at flere minoritetsbarn går på skole i utlandet deler av oppveksten. Dette er Human Rights Service og Storhaug svært kritiske til.
-Stiller man et krav om at parets samlede tilknytning til Norge skal være større enn til et annet land hindrer vi at barn og unge blir sendt til hjemlandet under deler av oppveksten sier hun, og hevder at dette har fungert utmerket i nabolandet.
Storhaug mener det å sende barn til opprinnelseslandet under oppveksten er bakvendt integrering.
- Derfor er et krav om tilknytning så viktig, fastslår hun.
I tillegg til økt inntektskrav og en 24-års regel vil også de generelle reglene for familieetablering bli strengere. I den nye regjeringsplattformen slås det også fast at DNA-testing i større grad skal brukes for å avklare identitet i forbindelse med familiegjenforening. Kravet om botid for permanent oppholdstillatelse skal økes fra tre til fem år.