Supermanns stedfortreder

– Flyktninghjelpen er en av de mer spennende humanitære organisasjonene i Norge, med sitt spesielle blikk på migrasjonskriser og det å beskytte enkeltmennesker i flyktningsituasjoner, sier Geir Olav Lisle.

Lisle har nylig blitt ansatt som ny assisterende generalsekretær og organisasjonsdirektør i Flyktninghjelpen. 1. januar 2014 begynner han i den nyopprettede stillingen.

– Når en så spennende og riktig jobb dukker opp, er det et lett valg å søke på den.

Superhelt-jobb

Oppgavene til Lisle vil være å fungere som stedfortreder for generalsekretær Jan Egeland i Oslo, og han skal ha et spesielt ansvar for organisasjonsutvikling, økonomi, og IT.

– Mitt ansvar blir å sørge for at organisasjonen fortsetter å levere og utvikle seg - å holde fart og framdrift på arbeid opp mot styret og ledelse. Ledelsen nå jobber veldig mye utad. Jan Egeland reiser masse og jobber mye med samarbeidspartnere i felt. Jeg skal være mer plassert i Oslo og ivareta generalsekretariatet her, forteller Lisle, som bare har gode ord om mannen han kommer til å jobbe tett sammen med framover.

– Jan var sjefen min i Røde Kors i to år, så jeg kjenner ham og vet hva jeg går til. Jeg ser fram til å jobbe med ham. Han er en av de mest erfarne, engasjerte og kompetente lederne innenfor bistand og utvikling. Han har stått i lederroller i mange organisasjoner hvor han har tatt mange viktige beslutninger som har påvirket mange. Blant annet det å lede FNs nødhjelps- og bistandsoperasjon, det er en superhelt-jobb.

Kort vei

Lisle har på sin side ingen ambisjoner om å bli superhelt. I første omgang håper han at han kan bidra med sin erfaring og kunnskap til å utvikle og forvalte Flyktninghjelpen. Han snakker med stor respekt om sin kommende arbeidsgiver.

– Jeg har jo ikke begynt ennå, så det er vanskelig å si helt spesifikt hva som gjør Flyktninghjelpen unik, men fra utsiden har jeg inntrykk av en organisasjon som er fokusert, engasjert, lidenskapelig opptatt av å beskytte menneskerettigheter - en veldig profesjonell organisasjon med mye faglig kompetanse, sier han.

– Jeg gleder meg til å gå inn i Flyktninghjelpens måte å jobbe på. Den har en struktur og en styringsform som legger til rette for veldig direkte og effektiv styring, oppfølging og utvikling. Det er kort vei fra en krise oppstår til en operasjon kan iverksettes.

Bærekraft

Flyktninghjelpen skal trå til når fluktsituasjoner oppstår, og hjelpe samfunn med å komme seg på beina igjen. Lisle synes det han kaller for en exit-strategi i organisasjonen er spesielt spennende. Dette betyr at de går ut av land når det lenger ikke kreves bistand.

– Det er viktig å ikke opprettholde den eksterne hjelpen lenger enn nødvendig. I mindre grad enn før sender man nå norsk personell, varer og tjenester over tid. Dette er tiltak i første fase, men etterhvert er det prioritert å mobilisere lokalt næringsliv og økonomi. Det handler om å skape bærekraft. Gi en mann en fisk, eller lær ham å fiske.

Sosialt ansvar

Lisle har tidligere blant annet jobbet for Røde Kors i 12-13 år, samt at han "i mange Herrens år", som han sier selv, har vært tilknyttet utviklings- og nødhjelpsorganisasjonen ADRA, blant annet som styreleder i Norge og styremedlem internasjonalt.

De fire siste årene har han  jobbet i Husbanken. Selv om han beskriver dette som en fin tid, hvor han har fått muligheten til å jobbe mye tettere på sosial nød hjemme, så har han kjent på at han har ønsket seg tilbake til det humanitære arbeidet.

Derfor hadde han ikke mange betenkeligheter da en tidligere kollega tipset ham om den ledige stillingen. Han omtaler det å jobbe med humanitært arbeid som et stort privilegium.

– Hvis du ser på hva mange går igjennom, så opplever de helt grusomme ting. Det å få være med på å lette og løse problemer er et stort privilegium. Jeg og mine barn lever så godt og trygt, og alt ligger til rette for at vi skal kunne skape oss egne, gode liv. Men for mange andre i verden er dette helt uaktuelt, konstaterer Lisle.

– Denne verden er urettferdig, men jeg tror ikke man skal få dårlig samvittighet for å være nordmann fordet. Men vi har et solidarisk ansvar, og spesielt i mitt arbeid blir det viktig å la de situasjonene en møter på berøre en. Som min gamle sjef i Røde Kors, Jonas Gahr Støre, har sagt: "Man må gripes for å begripe."