Vil at flere over 70 skal jobbe

Den nye Arbeids- og sosialminsiteren Robert Eriksson (Frp) ønsker å heve aldersgrensa for hvor lenge man kan jobbe.

- Vi mangler arbeidskraft i helsesektoren. Da må vi åpne for at sykepleiere som ønsker å stå i jobb etter at det har fylt 65 år kan få gjøre det, sier Eriksson.

Dette sa den nye Arbeids- og sosialministeren under torsdagens nasjonale konferanse for et mer inkluderende arbeidsliv på Oslo Plaza.

Slik arbeidsmiljøloven er i dag kan en bedrift si opp en ansatt når hun eller han fyller 70 år. Det er denne grensen Eriksson nå vil heve. Til hvor høyt vet han enda ikke.

- Hvor mye grensa skal heves er noe vi må diskutere med partene i arbeidslivet, og jeg har ikke noe tall klart i hodet nå, forklarer Eriksson.

Dette er et standpunkt han også tidligere har tatt til orde for. Konferansen gikk for en fullsatt sal, med over 600 deltakere fra både staten, bedrifter, fagforeninger og andre viktige parter i arbeidslivet.

Må se på yrker, ikke sektorer

Direktør og forsker hos Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Kåre Hagen, er uenig med statsråden.

- Det finnes grenser for hvor mye en menneskekropp kan tåle, og det finnes grenser for hva vi kan tilrettelegge oss bort fra, sier Haugen.

Direktøren mener vi må se på hvordan vi kan få arbeiderne over i andre yrker, med mindre fysiske belastninger heller enn å øke aldersgrensa for hvor lenge man kan stå i jobb.

- Dagens IA-avtale har et problem. Den ser på sektorer, og ikke på yrkesgrupper. Vi har et problem med høyt sykefravær hos mange som jobber i helsesektoren. Hvorfor det? Fordi det er en enorm belatning å stå i et så fysisk tungt yrke et helt arbeidsliv, sier han.

IA-avtalen er en avtale mellom staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne med tre delmål. Enkelt forklart er de at sykefraværet skal ned, at folk som kan jobbe skal ha muligheten til det, og at det skal være mulig å jobbe så lenge man kan. Dagens avtale er for 2010-2013, og snart begynner forhandlingene om en ny avtale. Hvilken holdning den nye regjeringen har inn i disse forhandlingene er framdeles et spenningsmoment.

Høyt sykefravær i kommunene

Eriksson mener det er viktig å se på forskjellene mellom de ulike sektorene i arbeidslivet, ikke på forskjellene mellom ulike yrkesgrupper.

- Jeg registerere hva forskeren sier, men mener likevel at vi må se på forskjeller mellom ulike sektorer. Det er for eksempel store forskjeller i sykefraværet også i administrative stillinger i ulike deler av arbeidslivet

Han trekker fram kommunal sektor som den sektoren der det er lengst igjen før man har nådd målene om et lavere sykefravær.

Ønsker normerte sykemeldinger

I tråd med regjeringsplattformen vil Eriksson innføre normerte sykemeldinger, etter modell fra blant annet Sverige. En normert sykemelding er når en bestemt sykdom, for eksempel en nakkeskade, har en fast sykemeldingsperiode. Slik som systemet er i dag er det opp til hver enkelt lege å vurdere hvor lang sykemelding en pasient trenger.

- Vi må diskutere hvordan vi ser på normerte sykemeldinger. Bør noen andre enn legen gå inn etter seks måneder og se på sykemeldingen? spør Eriksson.

Som avslutning på talen får Eriksson spørsmål fra konferansieren om hva det første han lærte da han begynte som minister var. Eriksson tenker seg kort om og svarer freidig:

- Det må være at det jeg sier faktisk har betydning og reell innflytelse. Og at det derfor kan være lurt å tenke seg om to ganger før jeg åpner munnen.