Helsestudioer får stryk av Arbeidstilsynet

– Nå må vi ut og informere om arbeidsmiljøloven, sier nasjonal prosjektleder og seniorinspektør i Arbeidstilsynet, sier Evy Dale til fagbladet Arbeidervern.

Arbeidstilsynet utførte uanmeldt kontroll hos 68 treningssentre over hele landet i 2011 og 2012. Dette er virksomheter med tilsammen har 2227 ansatte. Aksjonen førte til at de fant grove feil i treningssenterbransjen.

Tilsynet avdekket lovbrudd hos 85 prosent av treningssentrene de kontrollerte. Blant annet viste kontrollen av hver tredje ansatt mangler arbeidsavtale.

Avdekket vesenlig mangler

Arbeidstilsynet sjekket arbeidsavtaler, pålagt HMS-opplæring av leder, rutiner for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere, informasjon til ansatte om sykefraværsrutiner og bedrifthelsetjeneste.

Evy Dale forteller til fagbladet at norske treningssentere i liten grad tenker på at de systematisk skal forebygge helseskader.

– Vi har avdekket vesentlige mangler i henhold til kravene i arbeidsmiljøloven, sier hun. Hun forteller videre til fagbladet at de må informere mer om arbeidsmiljøloven.

Mangler rutiner

Arbeidstilsynet har sett at det ligger store utfordringer i arbeidstid, lønn, oppsigelse, støy og unge arbeidstakere.

 – Slike rutiner er et vesentlig instrument for å kunne ta tak i ting, sier Dale.

Bare 30 prosent av de spurte virksomhetene kan vise til en handlingsplan for hvordan de tenker å gjennomføre HMS-arbeid.

– Jeg tror det handler om kultur og handlinger. 58 prosent av virksomhetene har en leder som har gjennomført den lovpålagte HMS-opplæringen. Det tallet burde vært 100 prosent, sier seniorinspektøren.

Lite system på skader

Dale sier at meningen med kontrollen var å sjekke om treningssentrene har et system for å vurdere skaderisiko for ansatte. 48 prosent sier at de har det. Det synes seniorinspektøren er veldig lavt.

Treningsbransjen har flere uregistrerte studio, spesielt i små samfunn, ifølge Arbeidstilsynet. De tror at de utmerker seg i negativ retning fordi de tenker mer på drift, produksjon og kundene istedenfor egen risiko.

– Det er få årsverk, og mange ansatte har dette som bijobb. Vi vet at daglig leder ofte jobber dagtid, mens de fleste ansatte jobber ettermiddag og kveld. Det kan føre til få fysiske treffpunkt mellom daglig leder og ansatte, og det kan eksempelvis også få betyding for hvordan ansatte medvirker i HMS-arbeidet. Bare 57 prosent av de som har fått spørsmål om dette temaet, sier de legger til rette for medvirksomhet. Derfor er mange av påleggene fra Arbeidstilsynet etter aksjonen gitt slik at en sørger for at de ansatte medvirker i arbeidet med HMS, forteller Evy Dale.

Har god struktur

Et av de treningssentrene som fikk godkjent på alle punkt da Arbeidstilsynet var på uanmeldt kontroll, var 3T Steinkjer. 3T er en treningssenterkjede i Trøndelag som totalt består av 11 sentre. Ifølge Arbeidstilsynet har de et godt system, alle ansatte må blant annet ha førstehjelpskurs.

– Vi har hjertestarter i alle 11 sentrene våre. Den må alle ansatte kunne bruke, og den har blitt brukt, sier daglig leder Therese Vådahl til Arbeidstilsynet

Vådahl forteller at ledelsen i Trondheim krever at hvert enkelt senter sørger for at systemene for oppfølglig er i orden. 3T-sentrene har egne, interne prosedyrer, der ledelsen kommer fire ganger i året for å sjekke om prosedyrene er i orden.

– Vi legger mye penger og innsats i HMS-arbeid. Vi utdanner folkene våre og bruker mye tid, så det er klart det er artig at det er i orden, sier Vådahl.

Daglig leder tror at de gjør det bra på grunn av strukturen.

– Jeg tror det er viktig at HMS er noe vi snakker om fra første dagen på jobb. For oss er det viktig å sette ting i system. Det spørs om det er noe med systemet til en del av de andre aktørene, sier hun.