Mener diskriminering i arbeidslivet må tas seriøst

– Det finnes diskriminering av etniske minoriteter og innvandrere i arbeidslivet i Norge. Det hevet over enhver tvil, sier Kristian Heggebø.

Han er stipendiat på Sosialforsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han undersøker linken mellom arbeidsledigheten og helseproblemer i lys av den økonomiske krisen i Europa.

Han holder nå på med et forskningsprosjekt sammen med flere andre forskere, der de skal avdekke i hvilke bransjer i Norge som tenker mer på etnisitet enn kunnskap når de ansetter folk. Forskningsprosjektet handler om hvordan arbeidsgivere ser på etterkommere av innvandrere. 

Hør intervju med forskeren lenger ned i saken.

Nordmenn får mer oppmerksomhet

Forskningsprosjektet, «DISCRIM», er basert på felteksperiment der prosjektgruppen sender inn to jobbsøknader fra fiktive personer til en arbeidsgiver. Innholdet er nesten det samme, bortsett fra at én søknad har et typisk pakistansk navn, mens den andre har et typisk norsk navn. Forskningen er foreløpig ikke publisert, men ut i fra arbeidet de har gjort, har de funnet en diskriminerende tendens på arbeidsmarkedet i Norge. 

– Det vi ser er at den personen med norsk navn, får i større grad mer oppmerksomhet enn den med utenlandsk navn. Nordmannen får tilbakemelding og blir kalt inn til jobbintervju, sier han.

Journalen publiserte torsdag en undersøkelse som viste at en av fem nordmenn er negative til utenlandske kolleger.

Coca-Cola Enterprises AS forteller at de ikke kjenner seg igjen i den beskrivelsen.

Overrasket over undersøkelsen

Kristian Heggebø ser likheter mellom forskningen han har gjort og undersøkelsen.

– Jeg tror at desto større avstandene blir mellom folk, både geografisk, kulturelt og språklig, desto vanskeligere kan barrierene være, sier han. 

Selv om han har gjort forskning på dette området, ble han overrasket over undersøkelsen.

– Det er slående at en av ti svarer at arbeidsmiljøet har forandret seg i negativ retning i Sverige, mot en av fem i Norge. At dette kan tilskrives fremmedfrykt eller reine diskriminerende preferanser er vanskelig å si, men det er klart at det er litt skremmende å se forskjellene, sier han.

Han er i tvil om hvorfor svenskene er mer åpne til arbeidsinnvandring enn nordmenn.

– Vi har samme innvandringshistorie som Sverige, så for meg er det vanskelig å si. Det kan hende at spørsmålene i undersøkelsen er stilt slik at man tar utgangspunkt i hvordan det var før og da kan man få forskjellige utslag, sier han. 

Transport – og lagersektoren verstinger

I følge forskningen i DISCRIM-prosjektet, ser de at det er enkelte bransjer som er verre enn andre på diskriminering. Han forteller at en av faktorene er utdanningsnivået. 

– Det var mindre grad av diskriminering fra arbeidsgiveren sin side da de krevde folk med høyere utdanning. De som krevde lav utdanning var i større grad diskriminerende, sier han. Han peker spesielt på transport- og lagersektoren som en av verstingene når det gjelder arbeidslivsdiskriminering.

Doktorgradsstipendiaten både håper og tror at det vil bli bedre etter hvert, selv om det er vanskelig å si noe om i hvor stor grad det vil skje endringer. Han forteller at dette problemet må bli tatt seriøst.

– Det blir ikke bedre hvis det ikke blir tatt tak i, sier han.