Skeptisk til skolestart for femåringer

Rundt et høyt trebord sitter sju små og Jorid Haaverdsholm, de spiser brødskiver med kaviar, ost, skinke eller leverpostei. På bordet ved siden av sitter en tilsvarende gruppe. Rommet er hvitt, med barnetegninger på veggene, og store bilder av alle barna er hengt opp ved utgangsdøra.

– Jorid! Kan jeg få spøkelsesvann, roper en ivrig, brunhåra gutt over bordet. Munnen full av mat og energinivået på topp.

– Ja, klart du kan. Men du må sette koppen ned på bordet først, svarer Haaverdsholm. Gutten setter koppen på bodet, og venter rolig. Det viser seg at spøkelsesvann er en blandig av vann og melk, for anledningen severt i et mørkeblått plastglass.

– Femåringene er klare for skolen

I norske barnehager går det ca 60 000 femåringer. Kristin Vinje i Høyre mener femåringene er klare for skolen et år tidligere, heller enn at barnehagen skal bli gratis og obligatorisk. Hun mener det handler om at tidlig innsats er viktig, og at barna lærer mer og bedre på skolen.

– Det du får med deg som barn er viktig for resten av livet. Derfor er det nødvendig med tidlig innsats. Jeg mener skolestart for femåringer vil kunne gi store gevinster i form av bedre læringsutbytte for alle og økt verdiskaping, sa Vinje til Aftenposten i helga.

Dette er fremdeles ikke offisiell høyrepolitikk, men internt i partiet har forslaget fått positive reaksjoner, fra blant annet partiets parlamentariske nestleder Nikolai Astrup.

Ifølge den samme saken i Aftenposten har også lederen i utdanningskomiteen på Stortinget, Trond Giske (Ap) sagt at han er villig til å diskutere forslaget, og er ikke nødvendigvis er negativ. Hvis Høyre og Arbeiderpartiet allierer seg i denne saken, vil de ha stortingsflertall og mulighet til å vedta at barna skal starte på skolen ett år tidligere.

- Bekymra på barnas vegne

Jorid Haaverdsholm

Jorid Haaverdsholm har jobba i barnehage i over tjue år, men er opprinnelig utdannet lærer. Nå jobber hun med barna i Lille Bislett barnehage i Oslo. På spørsmålet om hun mener at norske femåringer hører hjemme på skolen eller i barnehagen svarer hun:

– Jeg mener bestemt at femåringene hører hjemme i barnehagen, hvor de kan få oppfølging i mindre grupper, hvor vi har tid til å se og gi tettere oppfølging til hvert enkelt barn. 

Mens de sitter rundt lunsjbordet kommer en annen ansatt bort og vil planlegge dagens aktiviteter for førskolegruppa i barnehagen. De skal jobbe med vekt og lengde, for å gi barna en bedre forståelse av om ting er store, små, lette eller tunge. 

– Det er klart mange av barna vil som femåringer slite med å klare seg selv på skolen. Flere av dem kan ikke kle på seg selv, eller gå på do selv. Det blir krevende å gå på skolen hvis man ikke mestrer det, sier Haaverdsholm.

Middelmådige i matematikk

I desember 2013 kom resultatene fra den internasjonale skoleundersøkelsen, PISA. Den viste at norske barn er dårligere i matte og naturfag nå enn de var før. Hvordan Norge kan komme seg oppover på PISA-rangeringen er noe mange politikere nå leter etter en løsning på.

- Vi må ha høyere ambisjoner enn å være i midtsjiktet blant OECD-landene. Vi ligger litt over gjennomsnittet i lesing, og litt under gjennomsnittet i matematikk og naturfag. Dette er resultater vi ikke kan være fornøyd med, sier Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen til Dagsavisen.

På Næringslivets hovedorganisasjons (NHO) årskonferanse Læringslivet kom leder Kristin Skogen Lund med forslaget om obligatorisk og gratis barnehage for femåringene. Hun mener at hvis barna lærer mer i barnehagen, vil dette styrke den tidlige innsatsen i skolen. Tidlige innsats i skolen vil ha stor verdi for samfunnet og føre til økt læringslyst for barna.

- Jo tidligere vi setter inn tiltakene, jo mer effektive er de, skriver Kristin Skogen Lund og NHO i en pressemelding i forkant av konferansen.

- Vi tror dette er nødvendig fordi vi scorer dårligere på testene vi har fått, og at for mange faller fra i løpet av skoleløpet, sier Kristin Skogen Lund til NRK.

Foreldrene er skeptiske

Hilde Mari Bjørke (22) er student og mor til Adrian (3). Hun er skeptisk til det nye forslaget fra Kristin Vinje i Høyre om at sønnen skal begynne på skolen om bare to små år. Det mener hun han ikke er klar for.

Lite plass til barnehagen i skolen

 Bokstavtavle

Anne Furu er høgskolelektor på institutt for barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hun forsker på flere aspekter ved barnehagelærerutdanningen, og sier at hun er skeptisk til forslaget - sett fra et pedagogisk perspektiv.

– Barnehagelærerne er utdannet for å skape et best mulig læringsmiljø for femåringene. Vi er også forpliktet til å jobbe med ulike fagområder i barnehagen, ikke bare på skolen, sier Furu.

På spørsmål om hvordan dette vil påvirke femåringene, og særlig de med lavest faglig utvikling svarer hun at det er veldig vanskelig å si før man har gjennomført et forsøk med femåringer på skolen.

– I et skolemiljø vil man ha større fokus på resultater, og mindre fokus på lek. Da seksåringene skulle begynne på skolen sa man at man skulle kombinere det beste fra barnehagene med det beste fra skolen. Det vet man i dag at ikke skjedde, og at barnehagepedagogikken ikke har noen plass i skolen i dag, sier Furu.

– Mister muligheten til en positiv utvikling

Tilbake i Lille Bislett barnehage nærmer lunsjen seg slutten, og barna blir mer og mer rastløse etter å ha sittet stille på stolene sine i litt over en halvtime. De skal snart ut å leke i nysnøen. I Lille Bislett barnehage jobber de mye med å følge opp de nasjonale rammeplanene som er lagt for at barna skal ha faglig utvikling. Oslo kommune har de siste årene hatt et stort fokus på språklæring i barnehagene, fordi mange av dagens førsteklassinger allerede sliter med å holde følge i klasserommet.

– De fleste synes bokstaver er gøy, og det er noe de vil lære seg, forklarer Haaverdsholm. Hun understreker videre at det med å forstå ord og begreper ikke er noe alle femåringer kan. Noen er likevel tidlgi ute.

– Hva er din bokstav, Adrian, spør hun. Gutten ser på veggen bak henne med et lurt smil og peker mot a'en.

– Der, ved siden av appelsinen, svarer han stolt.

– Så flink du er! Haaverdsholm smiler.

– Men det er klart jeg er bekymret. For mange av barna vil det å begynne på skolen et år tidligere frata dem muligheten til en positiv utvikling, og en mulighet til å lære seg bokstaver og tall gjennom lek og ikke skole.

– Vi skal jo lære dem å klare seg selv, og når de allerede mangler ord og begreper for å klare seg, blir det problematisk at de skal starte enda tidligere, avslutter Haaverdsholm.

Tidlig innsats er viktig for å klare å henge med i skolehverdagen. Her øver mamma Hilde Mari og Adrian (3) på å telle: