Mener UNE bare gjetter i asylsak

Etter fem år som flyktninger i Norge risikerer en kvinne og hennes to barn å bli returnert til Jordan, hvor hun frykter at de skal bli drept for familiens ære. Om to-tre uker vil kvinnen få svar på om de får bli i Norge eller ikke. Kvinnens advokat, Olga Halvosen, mener Utlendingsnemda (UNE) ikke har undersøkt saken godt nok, og at de derfor ikke har nok beviser til å returnere dem trygt.

Anser saken som opplyst

Kvinnen fikk avslag på hovedvedtaket og har senere fått avslag på fire omgjøringsbegjæringer. Halvorsen mener utlendingsforvaltningen har betvilt kvinnens identitet hele veien, herunder hennes statsborgerskap,  og at de ikke har gjort et tilstrekkelig arbeid for å verifisere gitte opplysninger. 

– De har ikke gjort noen undersøkelser. Min klient har gitt konkrete opplysninger, om for eksempel familien hennes i Jordan, som det hadde vært mulig for forvaltningen å verifisere. De har spesialutsendinger i utlendingssaker. Hadde de ønsket det, kunne de lett avkreftet eller bekreftet asylgrunnlag i denne saken, sier Halvorsen.

Hun mener at resultatet av utlendingsforvaltningens arbeid er at vedtaket ble basert på feil fakta. Dette er Utlendingsnemnda (UNE) uenige i.

– UNE har ansett saken å være tilstrekkelig opplyst før vedtak ble fattet. Spørsmålet om identitet er for øvrig ikke blitt ansett å ha avgjørende betydning i denne saken, sier Hanne Bjerkan Johansen, fungerende seksjonssjef i UNE.

UNE ønsker ikke å gå inn på hva som er gjort av konkrete vurderinger i denne saken.

Uenige om beskyttelsesbehov

I likhet med mange land i Midtøsten er æresdrap en kriminell handling også i Jordan, men straffereduksjon opp til seks måneder er mulig dersom offerets familie ønsker det. Klageren tror at mye av årsaken til at hun ikke blir trodd når hun sier hun vil bli æresdrept, er at saksbehandlerne i saken ikke forstår kulturforskjellene. 

– De sammenligner europeisk mentalitet med vår mentalitet, og sier at jeg må få familien min til å akseptere og respektere det jeg har gjort, men sånn fungerer det ikke. Jeg brøt reglene i landet mitt, og ifølge vår kultur er resultatet død.

Det er et rettskrav i Norge at flyktninger som er i fare for forfølgelse, ikke kan returneres dersom det ikke kan bevises at det er trygt. Ifølge advokat Halvorsen kan ikke kvinnen returneres til noe annet sted enn Jordan, fordi det er der hun har statsborgerskap. Hun mener at utlendingsforvaltningen til nå ikke har grunnlag til å sende kvinnen og hennes to barn ut av landet.

– Utlendingsforvaltningen har bevisbyrde for at det er trygt å returnere dem, men det virker som de bare gjetter, for de har ikke gjort noen undersøkelser i saken.

Bjerkan Johansen i UNE forteller at det sentrale i alle asylsaker UNE behandler, er vurderingen om det foreligger et beskyttelsesbehov. Dersom UNE etter en konkret vurdering kommer frem til at det foreligger behov for beskyttelse, vil personen få beskyttelse i Norge.

– I denne konkrete saken har UNE kommet frem til at klageren ikke har et beskyttelsesbehov. Vurderingen ble gjort blant annet på bakgrunn av klagerens egen forklaring og norske myndigheters landkunnskap om området klageren kommer fra.

Videre sier hun at det også er vurdert om det foreligger grunnlag for å gi oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, noe de etter en konkret vurdering mente det heller ikke var.

– UNE mener vi har oppfylt beviskravet i denne saken.