Kjører lengre for mindre penger

I 2013 satte taxibransjen som helhet omsetningsrekord. Hele 8,8 milliarder kroner ble kjørt inn på norske veier, noe som tilsvarer en økning på 3,6 prosent sammenlignet med 2012. Likevel tjener taxisjåfører mindre per kjørte kilometer og per time.

I fjor tilbrakte norske drosjer 33,3 millioner timer på veien. De kjørte totalt 586 millioner kilometer. Bare 11,9 millioner timer og 319 millioner kilometer av dem var med passasjerer i baksetet.

Det vil si at 54,4 prosent av den totale kjørelengden var med kunder. Det er en nedgang på 1,5 prosentpoeng fra 2012.

Dette viser tall fra Norges Taxiforbund, publisert på SSB.no.

Prisøkning

– Omsetningen har økt ene og alene på grunn av en prisøkning fra vår side, sier Atle Hegtun, kommunikasjonssjef i Norges Taxiforbund.

Han forteller at etterspørselen etter taxitransport har gått ned de siste årene, særlig i Oslo.

– Det skyldes utbyggingen av offentlig kommunikasjon, og det merker bransjen veldig godt.

Paradoksalt marked

– Vi mener det er for mange drosjesjåfører i Norge. Spesielt i store byområder som Oslo, Stavanger og Trondheim, sier Hegtun.

Han mener lovgiverne har vært for snille mot taxibransjen i mange år, og gitt ut for mange drosjeløyver. Det har virket mot sin hensikt.

Drosjebransjen fungerer ikke på lik linje som andre markeder, hevder Hegtun.

– Den er ikke selvregulerende. All forskning og erfaring tilsier at jo flere taxier det finnes i et marked, jo høyere blir prisen. Stikk i strid med vanlig markedstenkning. Når det blir flere drosjer, må sjåførene heve prisene for å få mer ut av tiden.

Vil redusere antall løyver

Den eneste måten man kan bedre effektiviteten i taxibransjen på, er å redusere antall drosjeløyver, mener Norges Taxiforbund.

– Men det kommer neppe til å skje i Norge. Da er det viktig at vi beholder reguleringen rundt denne bransjen, og i større grad analyserer drosjebehovet, sier Hegtun.

I dag er det fylkene som regulerer taximarkedet. Ifølge Hegtun er den viktigste måten de gjør det på, å sette et tak på antall løyver.

– Det er de lovpålagt til å gjøre, men fylkene analyserer behovet ulikt. Vi jobber for at de i enda større grad skal behovsprøve etterspørselen.