Lærerstudentene vil ha bedre lønn og status

Mye tyder på at det vil bli stor mangel på lærere de neste årene. Lærerstudenter ved HiOA mener noe bør gjøres for at yrket skal bli mer attraktivt.

Kan bli færre: Undersøkelser viser at hver tredje nyutdannede lærer forsvinner ut av yrket i løpet av tre år. Foto: flickr/creativecommons.

Statistisk Sentralbyrå publiserte i 2012 rapporten "Arbeidsmarkedet for lærere og førskolelærere fram mot år 2035". Rapporten anslår at det vil mangle mer enn 11. 000 lærere i Norge i 2020. Dette er ikke den eneste undersøkelsen som viser faresignaler for læreryrket i fremtiden.

Ifølge en undersøkelse gjort av NRK forsvinner hver tredje nyutdannede lærer ut av yrket i løpet av tre år. Talis-undersøkelsen fra 2009 viser at Norge er et av de landene som har høyest andel lærere over 50 år. Sett i sammenheng med rapporten fra SSB vil dette bety at Norge vil møte et enormt behov for påfyll av lærere i årene som kommer.

Lærerstudentene Sigrid Heggen, Maria Bergestuen og Malin Louise Hansen mener det er mye som kan gjøres for å bedre læreryrkets status:

– Først og fremst må det snakkes mer om høyere lønn for lærere, sier Heggen.

Bergestuen og Hansen mener at det også bør opplyses mer om hva lærerne faktisk gjør, og at det bør settes fokus på hvor flinke mange lærere er. Studentene har også andre forslag til ting som bør gjøres for å gjøre yrket mer ettertraktet:

–  Mediene må slutte å skrive ned om lærerne, for akkurat nå er det slik at vi får skylda for alt, sier Heggen.

Nytt arbeidstidsforslag

Kommunesektorens organisasjon (KS) kom høsten 2013 med et forslag om å kutte lærernes avspaseringstid. Dette er uheldig, ifølge Heggen:

– Jeg tror mange har valgt læreryrket fordi man har lang ferie, og hvis det forsvinner så tror jeg også det blir veldig vanskelig å rekruttere flere til yrket, sier studenten.

 KS vil at lærere skal ha et arbeidsår på 45 uker istedenfor 39, slik det er nå. Meningen bak forslaget er å gi arbeidsgivere større spillerom, og at ferie- og avspaseringsopplegg kan avgjøres lokalt.

– Vi mener at skolene og kommunene selv skal få bestemme hvor mange uker lærere skal jobbe, sier Kjell Erik Saure, fagsjef i KS.

De mener det er bedre hvis det er mulighet for å legge etterutdanning, samarbeid, skoleutvikling og kompetansebygging utenom de ukene elevene er på skolen.

– Slik systemet er i dag blir dette enten ikke gjort i det hele tatt, eller så skjer det mens elevene er på skolen, og da blir det satt inn vikarer i stedet.

Utdanningsforbundet har tidligere uttalt at de vil jobbe for å få en arbeidsavtale som sikrer lærerne tid til å forberede variert og god undervisning. De har også sagt at kortere arbeidsdager ikke betyr mindre arbeidsmengde, og at lærerne i praksis vil ha like mye å gjøre, men med mindre ferie.

Saure sier at det ikke er riktig, og at større kollektivt samarbeid mellom lærerne vil gjøre det bedre og mer interessant å være lærer.

– Lærerne kan forberede seg sammen på skolen i stedet for hjemme alene. Siden de da kan gjøre dette i skoleferien blir forutsetningen at de ikke trenger å jobbe mer enn de gjør i dag. Vi må bort fra den individuelle læreren som holder på med sitt.

Færre lærere som konsekvens

Mange er bekymrede for at hvis dette forslaget går gjennom så kommer enda flere til å velge bort læreryrket. Studiumet opplever allerede at flere elever ikke fullfører, og leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, uttalte til VG at dette kan bidra til å gjøre læreryrket enda mindre attraktivt enn det er nå.