Unge har rekordhøy inkassogjeld

Både elever og Finans Norge mener at for lite opplæring av egen økonomi i skolen kan være noe av forklaringen på dette.

Unge føler de kan for lite om egen økonomi (Foto: flickr.com)

Norsk ungdom i alderen 18 til 26 år sliter med høy inkassogjeld, og står i dag for en forfalt inkassogjeld på over en milliard kroner. Flere mener at det høye tallet kommer av for lite kunnskap om egen økonomi.

– Når man blir 18 år får man plutselig ansvar over natten, og man kan inngå avtaler og ta opp lån. Da er det viktig at man har tilstrekkelig kunnskap, sier Hilde E. Johansen i hovedorganisasjonen for finansnæringen i Norge, Finans Norge

Ifølge Hegnar.no har antallet saker økt kraftig, og i 2013 ble det for første gang rapportert inn over seks millioner inassosaker i Norge.

Økonomisk ansvar 

Hilde E. Johansen mener samfunnet har blitt mer komplisert og at de økonomiske avgjørelsene vi tar får større konsekvenser.

Johansen mener at det først og fremst er foreldrenes ansvar å formidle kunnskapen om økonomi til de unge. Men alle foreldre føler ikke alltid at de har tilstrekkelig kunnskap, og det er her skolen kommer inn.

– Får man privatøkonomi inn i skolen, får alle denne kunnskapen. Hele samfunnet er tjent med at befolkningen tar hånd om sin egen økonomi, sier Johansen.

Forberedt på livets utfordringer

På videregående skoler i Norge har elever mulighet til å velge samfunnøkonomi som valgfag i to år. Påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Benjamin Myrstad mener kunnskap om privatøkonomi er viktig for at elever skal gjøre seg klare for utfordringer i livet etter skolen, men at det ikke vektlegges nok.

– Vi ser at det ikke er god nok undervisning i dette på skolen i dag. Vi mener at det i større grad må implementeres i flere fag enn kun samfunnsfag i andreklasse på videregående, men også at man må begynne tidligere.

Ikke plass til alt

Før Kunnskapsløftet kom i 2006, var økonomi et obligatorisk fag i 1. klasse på videregående. På spørsmål om hvorfor dette faget ble fjernet fra lærerplanen, svarer tidligere utdanningsminister Kristin Clemet:

– Jeg tror nok det generelle svaret er "fagtrengsel", som det heter på fagspråket, at det er for mye som skal og vil ha plass i skolen, og at man derfor må foreta et valg.

I fjor høst ble lærerplanen revidert, der blant annet det ble lagt til noen setninger om privatøkonomi. Likevel er det et stykke igjen, ifølge Hilde E. Johansen.

– Når privatøkonomi ikke er klarere i kompetansemålene, kan det lett være et tema som faller mellom to stoler. Når jeg snakker med ungdommer sier de: "Dette har vi ikke lært noe særlig om, og dette bør vi få vite tidligere".

Tilsidesatt

Finans Norge har i samarbeid med Ungt Entreprenørskap og Forbrukerombudet laget materiell som kan brukes som undervisning i privatøkonomi i skolen. Dette tilbudet er valgfritt, og derfor blir det tilfeldig hvilke skoler som velger å benytte seg av det.

– Vi ønsker at opplæringen skal bli mer systematisk, sier Johansen.

Benjamin Myrstad i EO avslutter med å forklare at den privatøkonomien i læreplanen er et omstridt tema som fortsatt ikke er ferdig behandlet.

– Det er mye å ta tak i her, og det er ikke en sak som har blitt prioritert mye i det siste egentlig. Man må jo se hvem som kjemper for disse sakene, men det er en sak som det er naturlig å gå til utdanningsdirektoratet med, det er jo de som jobber med revideringen av læreplanen.

UDIR mener at spørsmålet om privatøkonomi i skolen i større grad er en politisk vurdering, og legger ansvaret over på Kunnskapsdepartementet.

 

Journalen besøkte Foss videregående skole for å høre hvordan det står til med økonomikunnskapene til elevene.