Nærmere en million selvmord årlig

Mer enn én av tre vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Hvert år tar minst 850 000 mennesker sitt eget liv, kommer det fram i en fersk Norad-rapport om psykisk helse. Rapporten, som er laget av Folkehelseinstituttet, er den første i Norads rapportserie om globale helseutfordringer

Om lag 650 millioner menneske lever med psykiske lidelser som kan forebygges, blant annet angst og depresjon. I 2030 vil depresjon alene være ledende årsak til global sykdomsbyrde, og allerede i 2020 vil depresjon være den nest sterkeste årsaken.

Psykisk og fysisk helse må samkjøres

Underdirektør i Norad, Helga Fogstad, mener at psykisk helse må verdsettes på lik linje som andre sykdommer. Hun mener de høye tallene ikke er godt nok kjent.

– Det blir lite fokus på problemet og mulige løsninger rundt psykisk hele. Tallene viser hvor stort og mangefasettert utfordringer rundt psykisk helse er globalt. Vi vet at større åpenhet og kunnskap om psykiske lidelser vil avdekke det som i dag er «mørketall». Depresjon er en svært vanlig lidelse i alle kulturer, og vil komme til å bli dominerende blant sykdommer.

fogstad (2).jpgIfølge Fogstad vil det bli viktig å tenke helhetsløsninger, der en effektiv integrering mellom både psykisk og fysisk helse må ivaretas. Dette mener hun må med i FNs tusenårsmål som skal gjelde fram til 2030.

– Psykisk helse må inkluderes i helsepolitikk, både i utviklingsprogram og kanskje særlig i krig og katastrofesituasjoner som setter enkeltindividet under særlig stort press. Det må finnes et lovverk som ivaretar mennesker med psykiske lidelser, deres rettigheter, både de borgerlige og politiske, det må være tilgang tilbehandling, sier Fogstad.

Bør være menneskerettighet

Norad ønsker å løfte psykisk helse på den internasjonale menneskrettighetsagandaen.

– Daglig brytes menneskerettigheten . Retten til behandling, retten til ikke å bli diskriminert og miste jobben på grunn av psykisk lidelse, retten til å beholde sine grunnleggende poliske og borgerrettigheter tross psykiske lidelser. Psykiske lidelser er forbundet med stigma, uforstand og lite kunnskap. Vi må bidra til å endre dette og øke kunnskapen slik at alle mennesker, også de med særlig utfordringer kan delta i samfunnslivet på lik linje bed resten av befolkningen, sier Fogstad.

3 av 4 mottar ikke behandling

Fogstad forteller at det er mangel på spesialisert helsepersonell.

– Kvinner er ofte mer utsatt enn menn og må få et særlig fokus. Barns utvikling er direkte relatert til mors psykiske helse. Investering i mor vil derfor ha en direkte konsekvens på den nesten generasjonen, som er god utviklingspolitikk. I utviklingsland er tilgang til adekvat hjelp og behandling ofte ikke-eksisterende, sier Fogstad, og legger til at tre av fire ikke mottar behandling i lavinntektsland og det kan være én psykiater per to millioner innbyggere.

Norge kan bidra positivt på verdensbasis

Norad mener Norge kan bidra med sin kompetanse i utviklingene av globale, internasjonale og nasjonale planer og strategier.

– Forskning og formidling av norske resultater og erfaringer, som lar seg overføre til andre land, må deles. Verdens helseorganisasjon (WHO) er en viktig samarbeidspartner for Norge i alt dette. Norge kan bidra positivt til WHOs normative arbeid med forskningsresultater og egen erfaring fra desentralisering av psykiske helsetjenester, som bør kunne gi kraft til arbeid med utvikling og modernisering av psykiske helsetjenester.

Ikke nye tall

Lars Mehlum er spesialist i psykatri og senterleder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Han er ikke overrasket over tallene Norad-rapporten viser.

– Dette er et tall vi har visst om lenge, og det er et kjent problem. Det som er nytt er at man begynner å ta det inn over seg i mange land. Og det er nytt at Norad fokuserer på det, sier Mehlum og legger til:

– Det er ingen tvil om at depresjon er en stor byrde for folkehelsen, både i Norge og mange andre land. Depresjon står for et langt større andel av tapte levekår og livskvalitet, enn de fleste andre sykdommer og den relative betydningen øker stadig.

mehlum.jpgIfølge Mehlum skjer selvmord mest i andre deler av verden. Mange land i Asia, Afrika, Sør-Amerika og Øst-Europa har høye selvmordsrater - høyere enn i Norge. Mehlum mener at de tilnærmingene vi har hatt til å forebygge problemet i vår del av verden, ikke alltid er overførbare til andre deler av verden.

– Dels er andre risikofaktorer virksomme, kulturen er ulik og ikke minst er ressursgrunnlaget for tiltak et helt annet. De fleste land har et langt svakre tjenesteapparat å stille opp med enn vi har. Dermed må forebygging skje på andre måter. Vi har i flere år forsøkt å få Norad til å interessere seg for bistandsarbeid som skulle forholde seg til nettopp det store folkehelseproblemet selvmord, sier Mehlum.

Mange blir rammet

Ifølge Mehlum var det 515 personer som tok sitt eget liv i 2012 i Norge. Det er langt flere som gjør selvmordsforsøk som er alvorlige nok til at de kommer på sykehus, og enda flere som aldri kommer i kontakt med hjelpeapparatet.

– I tillegg er det millioner av mennesker som utfører selvmordsforsøk eller selvskading hvert år. Vi må heller ikke glemme de etterlatte og berørte. Hvis vi sier at ti stykker vil føle seg berørt, og at de definerer seg som etterlatte i kjølvannet av et selvmord, er det snakk om svært mange mennesker, forteller Mehlum.

På nasjonal basis mener Mehlum det er mange ting som kan gjøres for å forberedre den psykiske helsen til nordmenn.

– Neste uke lanserer Helsedirektoratet en ny nasjonal handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading. Der vil det omtales en rekke forhold knyttet til selvmord i Norge. På mange måter vet vi mye om hva vi kan gjøre for å forebygge. Det er først og framst en utfordinrg å gjøre det, avslutter Mehlum.