Voksende interesse for osteopati

Osteopatistudent Dina Bjørnæs forteller at osteopati er mer anerkjent i andre land enn Norge.

– Osteopati er veldig stort i utlandet i forhold til i Norge. I Frankrike har de jo opp mot 50 skoler og i England har de også mange skoler. Det har grodd mer fast og er mer anerkjent i andre land enn her, sier Dina Bjørnæs. Hun syntes det er vanskelig å definere hva osteopati egentlig er.

– Det er en behandlingsform hvor vi bruker hendene til å behandle muskelære og skeletale problemer. Vi ser på hele kroppen som en enhet, det vil si at vi behandler ikke bare symptomstedet. Man blir detektiv i kroppen for å se hvor problemene kommer fra, for ofte så sitter årsaken lenger vekk fra symptomene, sier hun.

Opptrening av smertestedet

Osteopater bruker manuelle teknikker i sitt arbeid. Mens blant annet fysioterapi går mer på opptrening av smertestedet,  knekker, tøyer og bøyer osteopatene hele kroppen, og bruker kun hendene under behandling.

– Det fine med osteopatien er at den er tilpasningsevnen av valg av type teknikker. Knekking av nakke er ikke vår førsteprioritet hvis ikke kunden ønsker det, vi har andre teknikker som kan løse samme problemet.

I filmen nedenfor viser to ostepatistudenter hvordan man utfører manuell behandling.

Kan få sterke reaksjoner

Ifølge Chrisian Fossum, faglig studieleder i osteopati ved Norges Helsehøyskole, har det kommet frem en god del dokumentasjon de siste 10 - 20 årene på at osteopati er effektivt på blant annet muskel og skeletale problemer, ryggsmerter og hodepine. Likevel er det ikke gitt at alle opplever resultater.

– Man responderer jo ulikt på ulike behandlinger, så den som kommer for behandling hos en osteopat får kjempegod effekt og kanskje hadde dårlig effekt hos  for eksempel en fysioterapaut og omvendt, sier Bjønæs. Hun påpeker at bivirkninger etter behandling er et godt tegn.

– Folk reagerer forskjellig og det er flere som får reaksjoner etter behandling. For oss er det et positivt tegn for da har vi satt i gang en prosess i kroppen, noe som er bra. Pasienten kan for eksempel føle seg uvel, kvalm, trøtt, og noen kan begynne å gråte, sier hun.

Må brette opp ermene

Osteopati ble ikke godkjent som fulltidsutdanning før i 2012. I 2008 var det kun 12 studenter på studiet, og neste år er det kamp om plassene med hele 250 søkere. Også nyutdannede osteopater må kjempe om få, ledige plasser, spesielt i storbyene.

– Det er ingen som kommer ut til fulle pasientlister etter endt utdannelse. Når du er ferdig, så bretter du opp ermene og jobber deg opp pasientlister. Det kan ta ett år, det kan ta to år, før du faktisk har et tårlig bra levebrød av osteopati, avslutter Fossum.