25 år med bedring av barns rettigheter

– De siste årene har kommunene i mye større grad satt barns rettigheter på dagsorden. Dette har bidratt til at barns stemme blir hørt på en helt annen måte enn da vi først underskrev barnekonvensjonen. Dette sier Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Solveig Horne på den nasjonale oppvekstkonferansen.

Konferansen ble arrangert av Fylkesmannen i Troms mandag og tirsdag denne uken. I samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet feiret de barnekonvensjonens 25-årsjubileum med fokus på barn og unges rettigheter knyttet til psykiske helse. Statsråd Solveig Horne var tilstede og snakket om barnekonvensjonens betydning i Norge.

– Konvensjonen har bidratt til at barns rettigheter får mer gjennomslag i domstolene, og at barneperspektivet har blitt viktigere i alle saker som angår barn, sier hun.

Denne virkningen kunne ikke mange voksne forutse for 25 år siden.

– Da barnekonvensjonen først kom til Norge, trodde ikke de voksne at det var behov for en slik konvensjon, fordi norske barn hadde det så bra. De fleste tenkte at barnekonvensjonen var tenkt for barn i utviklingsland, sier Horne.

En lang vei å gå

Selv om barnekonvensjonens 25 år ble feiret, er det fortsatt en lang vei å gå. Randi Sigurdsen, førsteamanuensis ved universitetet i Tromsø, synes ikke konvensjonen har blitt gjort tilstrekkelig kjent.

– Konvensjonen må gjøres mer kjent for barn og de som er i kontakt med barn gjennom barnehager, skoler og helsetjeneste. Det hjelper ikke at alle juristene har god kjennskap til konvensjonen, sier Sigurdsen til Journalen.

– Barn og unge må ikke bare få vite at de har egne rettigheter, de må også bli informert om hvilke rettigheter, fortsetter hun.

Statsråd Solveig Horne er enig.

– Vi må ikke lene oss tilbake og tenke at jobben er gjort. Norge har fortsatt mye å jobbe med når det blant annet gjelder vold, overgrep, omsorgssvikt og mobbing mot barn, sier ministeren.

FNs barnekomité har som ansvar å kontrollere at alle land som har sluttet seg til barnekonvensjonen følger reglene i den. Hvert femte år sender komiteen en rapport med forbedringspunker til landene. Norges forrige rapport kom i 2010. Den kritiserer blant annet at Norge ikke har egne barnefengsel, at det er forskjeller i offentlige tilbud fra kommune til kommune og hvordan psykiske problemer hos barn blir behandlet.

For at dette skal forbedres, mener Horne at barnekonvensjonen må praktiseres bedre.

– Kommuneansatte og politikere bør ta i bruk konvensjonen som et redskap og en inspirasjon. Så og si alle rettighetene er avhengige av det praktiske arbeidet hver enkelt kommunene gjør, sier statsråden.

"Ingenting om oss - uten oss"

Under oppvekstkonferansen var de mindreårige godt representert. Flere ungdommer holdt  innslag der de fortalte om sine positive og negative opplevelser knyttet til barnerettigheter.  De fikk også mulighet til å fremme hvilke tiltak de mente var viktige for barn og ungdom.

– Vi tillater ikke at saker som berører oss, blir diskutert uten oss. Dette sa Victoria Figenschou Mathiassen (16), da hun fikk innlede hele konferansen.

Konferansen har også fått navnet "Ingenting om oss - uten oss" etter at Mathiassen selv presenterte slagordet på hjemkommunens allting i mai dette året.

Sekstenåringen er leder for Skjervøy ungdomsråd og mener de voksne i kommunen har et stort forbedringspotensiale.

– Ungdom må bli invitert til å medvirke samfunnsutviklingen i mye større grad enn de blir i dag, sier hun.